Blogg:

Merverdiavgift og engangsavgift - Dyrere med elbil

20. oktober 2022

Richard Haave Hanssen, Direktør, BDO Advokater |

I forslag til Statsbudsjett for 2023 har Regjeringen som ventet foreslått avgiftsplikt på vederlag over kr 500 000 ved omsetning av elbil. Som en følge av dette foreslås det også forholdsmessig merverdiavgift ved leasing av elbil basert på kostpris på bilen.

Til manges overraskelse er det også foreslått innføre engangsavgift i form av vektavgift ved omsetning av elbiler.

 

Vektkomponent i engangsavgiften

Det er foreslått en ny vektkomponent i engangsavgiften med kr 12,50 pr kg bilen veier over 500 kg. En typisk middels stor elbil på 2 tonn vil dermed øke med kr 18 750 i pris som følge av dette. Det er lagt til grunn at regelen skal virke nøytralt på elbiler og biler med annen teknologi. Vi er ikke helt enig der, da en elbil typisk er tyngre på grunn av batteriet enn en sammenlignbar fossilbil. Forslaget vil dermed gjøre elbiler litt mindre konkurransedyktige i forhold til sine fossile konkurrenter. 

 

Innføring av merverdiavgift på den del av salgssummen som overstiger kr 500 000

Det har vært knyttet noe usikkerhet til hvordan salgssummen skal beregnes. Vi antar at merverdiavgiftslovens vanlige system skal følges her. Det betyr at vrakpant og engangsavgift skal holdes utenfor beregningen av om vederlaget for bilen overstiger kr 500 000.

For en bil som i dag koster f.eks kr 603 000 til kunde inkl. vrakpant og veier 2 tonn blir regnestykket følgende:

Pris i dag
Bilpris til kunde           603 000,-
- vrakpant 3000,-
Avgiftsgrunnlag 600 000,-
Utregning av pris fra 01.01.2023:
MVA = 600.000 - 500.000 * 25% = 25 000,-
Engangsavgift = 2.000 kg - 500 kg * 12,5 kr = 18 750,-
 
Bilpris netto 600 000,-
+ engangsavgift 18 750,-
+ MVA 25 000,-
+ vrakpant 3 000,-
Pris til kunde 646 750,-

 

En relativt nøktern familiebil blir altså fort 40-50 000 kr dyrere med Regjeringens forslag til Statsbudsjett.

 

Fakturering og tilleggsutstyr

Ved fakturering til kunde vil fakturaen inneholde en egen varelinje for bilpris på kr 500 000 som det ikke beregnes merverdiavgift av, og en varelinje til for bilpris over kr 500 000 med beregning av 25% merverdiavgift. I tillegg kommer vrakpant og engangsavgift.

For tilleggsutstyr er det sagt at det ikke skal gjøres endringer. Det vil si at tilleggsutstyr som i dag er omfattet av fritaket, som f.eks vinterhjul som kjøpes sammen med bilen, vil inngå i 500 000 kr grensen. Annet utstyr som er avgiftspliktig i dag, eksempelvis takstativ, holdes utenfor grensen og faktureres med merverdiavgift uavhengig av bilpris.

 

Fritaket gjelder bare for personbiler

Det er foreslått at fritaket for elbiler inntil kr 500 000 kun skal gjelde for personkjøretøy. Det vil si at det innføres merverdiavgift fra første krone for elektriske lastebiler, større varebiler og busser som frem til i dag har vært fritatt.

 

Leasing av elektriske personbiler

For at kjøp og leasing av dyre elbiler skal være relativt nøytralt er det foreslått merverdiavgift på en forholdsmessig andel av leien for elbiler med en kostpris på over kr 500 000. Vi legger igjen her til grunn at det er bilpris eks. vrakpant og engangsavgift som er avgjørende. 

For en elbil til kr 1 000 000 eks vektavgift og vrakpant antar vi da det blir merverdiavgift på halve leievederlaget.

Det er videre foreslått en overgangsregel, slik at leasingforhold hvor bilen er utlevert innen 31.12 2022 ikke rammes. Dette selv om leasingtaker endres under leasingforholdet. 

 

Abonnementsløsninger

Det er ikke sagt noe i forslag til Statsbudsjett om hvordan dette slår ut for andre aktører som i dag driver mva-fritatt utleie av elbiler. Dette gjelder f.eks mange abonnementsløsninger hvor kunden kan velge bindingstid på 1, 6 eller 12 måneder. Vil denne overgangsregelen kun gjelde bindingstiden, eller hele kundeforholdet? Her taler forholdet til nøytralitet for at overgangsregelen bør gjelde hele leieperioden, selv etter bindingstiden er utløpt. For å likestille abonnementsløsningene med leasing burde imidlertid fritaket gjelde hele leievederlaget, fra bilen ble levert til første kunde, i 3 eller 4 år uavhengig av bytte av kunder. I motsatt fall har leasingselskapene en betydelig konkurransefordel frem til nyttår i forhold til abonnementstjenestene.

 

Hva må aktørene gjøre?

For de fleste vil det antagelig kreves flere endringer i systemer for å kunne håndtere elbilmerverdiavgift på en del av vederlaget. Vi antar dette er noe mer komplisert for leasing- og utleieaktører, enn for de som kun driver med salg. Selv for de som kun driver med salg må det på plass et system for å beregne riktig bilpris, slik at merverdiavgiften behandlingen blir korrekt.

Leasingaktører må få på plass et system for å beregne riktig kostpris på bilen, slik at de for korrekt forholdstall for beregning av merverdiavgift på leien. 

Aktørene som leverer abonnementsløsninger, bør søke å få avklart de problemstillingene som oppstår knyttet til overgangsregler og om bindingstid på abonnement kvalifiserer til å falle inn under overgangsreglene.