Blogg:

Statskartet 2022 - er det rigget for å støtte bærekraftig utvikling?

20. desember 2022

Person ser utover landskap

 

Støtter organiseringen av statsforvaltningen bærekraftsarbeidet? BDO har kartlagt endringer i statsforvaltningen det siste året, og peker på noen muligheter og utfordringer.  

BDO gjennomfører en årlig kartlegging av hvordan statsforvaltningen har utviklet seg. Denne artikkelen gir en oversikt over hovedtrekkene for utviklingen fra 2021 til 2022. Det har skjedd en rekke endringer, både innenfor arbeidet med bærekraft, og med de ulike departementene siden vi sist foretok en oppdatering. Vår forrige oppdatering ble gjort etter at Jonas Gahr Støre overtok rollen som statsminister under regjeringsskiftet i oktober 2021. 

Det er blitt gjennomført sammenslåinger av allerede eksisterende, underliggende enheter og det er blitt etablert nye. Noen underliggende enheter er nedlagt eller flyttet, og flere enheter har endret navn. Vår kartlegging viser at staten i 2022 består av 366 underliggende etater. Dette er en reduksjon på 4 sammenlignet med 2021. Nedgangen skyldes i hovedsak en reduksjon i permanente nemder, styrer, råd og utvalg og i ordinære forvaltningsorganer.  

 

Endringer i staten fra 2021 til 2022 

Hovedendringene fra 2021 til 2022 er:  

  • Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) endret navn til arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). I den forbindelse ble integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) flyttet fra Kunnskapsdepartementet til AID. 
  • Fra 1.januar 2022 ble det gjennomført en større omorganisering i Kunnskapsdepartementet hvor Norsk senter for forskningsdata (NSD), UNINETT og Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit), ble sammenslått til Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Sammenslåing begrunnes med at det var en rekke overlappende oppgave- og ansvarsområder, samt uklarheter blant de ulike direktoratene.  
  • Med virkning fra 1.januar 2022 ble Equinor ASA og Petoro AS overført til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) fra Olje- og energidepartementet (OED). Bakgrunnen er at det tidligere har vært problematisert at samme departement som deler ut letelisenser også er største eier av den største operatøren på sokkelen. Overføringen av eierskapet skal bidra til å gi et tydeligere skille mellom rollene og skal føre til at alle de større kommersielle selskapene staten har direkte eierskap i, forvaltes i samme departement.  
  • Kulturdepartementet endret navn til Kultur- og likestillingsdepartementet etter regjeringsskiftet. Da kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen ble innsatt overtok hun dermed også ansvaret for å forvalte og koordinere likestillings- og diskrimineringspolitikken. 

 

Hvordan bidrar endringer i statens organisering til bærekraftsarbeidet?  

I våre kartlegginger har vi ikke funnet dokumentasjon på at endringene i statsforvaltningen har blitt gjennomført for å styrke arbeidet med bærekraftig utvikling. Likevel ser vi at flere av endringene kan bidra til et mer systematisk og effektivt bærekraftsarbeid. Eksempelvis kan etableringen av det nye forvaltningsorganet Sikt, bidra til bedre og mer effektiv oppgaveløsning innenfor utdanningsområdet.  

Overføringen av eierskapet av Equinor og Petoro til Nærings- og fiskeridepartementet kan også ha potensiale for store bærekraftsgevinster, siden staten kan få større handlingsrom til å legge føringer for bærekraftsarbeidet. I regjeringens nylig fremlagte eierskapsmelding omtales mulighetsrommet til å innføre bærekraft, hvor det fremgår at «Hensynet til bærekraft er tydeliggjort og forsterket i statens mål som eier» og videre at «Regjeringen har … ny forventning om at selskapet inkluderer arbeidet med FNs bærekraftsmål i selskapets strategier og arbeider aktivt med å følge dette opp i daglig drift».  

Regjeringen har ambisiøse målsetninger for utslippsreduksjoner i olje- og gassnæringen, og jobber mot at utslippene på norsk sokkel skal kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050. Kuttene kan innebære store omstillingsutfordringer for regjeringen.  

Eierskapsmeldingen er et steg i riktig retning, men vi stiller oss spørrende til at Støre-regjeringen ikke har foretatt flere og større strukturelle tiltak og endringer for å trappe opp innsatsen for å nå bærekraftsmålene innen 2030.  

 

Ambisiøse mål krever strukturelle endringer i hvordan staten er organisert - dette ser vi ikke i statskartet for 2022 

Riksrevisjonens rapport fra 2020 om styring av og rapportering på den nasjonale oppfølgingen av FNs bærekraftsmål konkluderte med flere kritikkverdige forhold og store mangler i arbeidet med bærekraftsmålene. Manglene omhandlet oppfølgingen og koordinering av bærekraftsmål, mangel på helhetlig plan for gjennomføring målene i Agenda 2030, lav involvering av SSB og svakt rapporterings- og oppfølgingsgrunnlag. Riksrevisjonen konkluderte med manglende helhetlig plan for gjennomføring av 2030- agendaen og svak styringsinformasjon til å kunne sikre oppfølging av mål og følge måloppnåelsen.  

Støre-regjeringen har en stor oppgave foran seg dersom Norge skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Hvilke strukturelle grep har de tatt for å få til dette? Hvordan skal den valgte organiseringen av staten bidra til å innfri dette?  

Vil utviklingen og de endringene vi ser, sørge for vi kommer i mål i 2030? Vi savner de innovative grepene i organiseringen av staten. Sagt på en annen måte; å fortsette som før, vil ikke i seg selv medføre at målene nås.  

I endringslæren er det kjent at også organisatoriske grep er nødvendige for å nå mål. Hvilke organisatoriske grep har departementene tatt for å bidra til økt mulighet for måloppnåelse? Organisasjon skal sikre gjennomføringskraft. Uten endringer, tror vi at gjennomføringskraften vil være for svak.  

Vi har ikke selv svaret på hvilken organisering som gir størst effekt mot 2030, men vi håper det skjer tiltak som forplikter og ansvarliggjør departementene i langt større grad mht. gjennomføring, ikke bare i en regjeringsperiode, men på mye kortere sikt; en organisering der statsrådene og direktørene i underliggende virksomheter står ansvarlig for delmål hver eneste måned.