Blogg:

Statskartet og bærekraftsarbeidet

02. november 2021

Erlend Tangen Sunde, Eline Ekkjestøl Bruntveit, Eli Såstad, Eman Mohammad |

Fjord og bygninger til illustrasjon

 

BDO gjennomfører årlig en kartlegging av hvordan statsforvaltningen har utviklet seg og denne artikkelen vil gi en oversikt over hovedtrekkene for utviklingen fra 2020 til 2021. 

 

Organiseringen av statsforvaltningen i et bærekraftsperspektiv

Det har skjedd en rekke endringer i løpet av året innenfor ulike departementer. Nye underliggende enheter har blitt opprettet og etablert, enten som helt nye eller gjennom sammenslåing av tidligere enheter. Andre enheter har blitt lagt ned eller blitt solgt ut til andre aktører. I tillegg har flere enheter byttet navn. 

Vår kartlegging viser at staten i 2021 består av 370 underliggende etater, en økning på fem sammenlignet med 2020. Denne økningen består i hovedsak av nye permanente nemder, styrer, råd og utvalg. Antall underliggende virksomheter har økt fra i underkant av 250 i 2012 til omtrent 360 i 2020. I tillegg til at det har vært en reell oppgang i antall enheter, kan denne utviklingen også skyldes tidligere manglende oppdatering på regjeringens nettsider.  

Flere av endringene i statsforvaltningen det siste året knytter seg opp mot bærekraft. Med stadig større fokus på viktigheten av bærekraft, er det interessant å evaluere hvordan dette har påvirket organiseringen i statsforvaltningen. I denne artikkelen vil vi gjennomgå noen interessante endringer og videre diskutere den fremtidige utformingen av statsforvaltningen sett i forbindelse med bærekraftsarbeidet. 

 

Et vel av endringer i retning bærekraft

Bærekraft er en av de aller største og mest tydelige satsningene vi ser igjen i utviklingen av statens organisering det siste året. Etter riksrevisjonens kritikk av Solbergregjeringens bærekraftsarbeid publisert høsten 2020, ser vi at regjeringen har trappet opp innsatsen. 

I juni 2021 ble Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 lagt frem. Planen signaliserer tydelig regjeringens strategiske ambisjoner om bærekraft og deres ønske om økt gjennomføringskraft for å nå målene. Planen innebærer blant annet tiltak for implementering av nasjonale målepunkter innen hvert delmål og krav til rapportering av bærekraftsarbeid for alle statlige virksomheter. Videre fremhever planen en målsetting om å legge til rette for et marked der det lønner seg å tenke bærekraftig. Regjeringen la opp til å fremover vurdere konsekvensene for bærekraftsmålene i alle nye proposisjoner, stortingsmeldinger og strategier. 

I forkant og i kjølvannet av handlingsplanen ser vi flere endringer i retning bærekraft. Blant annet har staten og kommunesektorens organisasjon (KS) inngått en avtale for å øke samarbeidet om bærekraftsmålene og innovasjon i offentlig sektor. I juli etablerte regjeringen Klimainvesteringsfondet, som skal investere i fornybar energi i utviklingsland og bidra til å nå målene i Paris-avtalen. I august 2021 la regjeringen frem en ny, oppdatert datasenterstrategi som skal sikre at Norge blir verdens mest bærekraftige datasenternasjon. I tillegg ble Nasjonalt forum for 2030-agendaen opprettet i september 2021 for å sikre at Norge når bærekraftsmålene. 

 

Veien videre etter regjeringsskifte: Hurdalsplattformen 

Tidligere kartlegginger av statsforvaltningen viser at de største endringene har skjedd i forbindelse med regjeringsskifter. Vi kan derfor forvente at den nye rødgrønne regjeringen vil gjøre store endringer i statsforvaltning, større enn hva vi har sett de siste årene.
Vår nye regjering har i regjeringserklæringen gitt et tydelig signal om at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. Det pekes på at dette skal gi ringvirkninger i form av at bærekraftsmålene blir en grunnstein i alle deler av det norske samfunnet fremover.

Nedenfor er noen eksempler.

Endring i avgiftssystemet skal bidra til en klimaomstilling. Eksempler er gradvis økning av CO2 avgiften, samt styrking av Statens pensjonsfond utland (SPU) sitt arbeid med etikk og reduksjon av negative helse- og miljøpåvirkninger. Sistnevnte skal gjøre SPU til det ledende pensjonsfondet i verden innen ansvarlig forvaltning, og håndtering av klima- og naturrisiko. 

Regjerningen vil fokusere på et mer aktivt eierskap fra staten i ulike deler av næringslivet. Videre skal norsk petroleumsindustri utvikles, ikke avvikles. Dette innebærer at regjeringen skal føre en aktiv næringspolitikk for å skape nye jobber og kutte utslipp. Et av de store satsningsområdene innenfor fornybare næringer er havvind, hvor regjeringen utrykker en ambisiøs nasjonal strategi. 

I kunnskapssektoren legges det vekt på strengere krav til private aktører, spesielt i barnehagen, samt fokus på praktiske ferdigheter i skolen. Det skal også gradvis innføres gratis skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen. 

Innen helse og omsorg er det lagt frem en rekke fokusområder. Blant disse er sømløs overføring av pasientjournaler mellom ulike tjenester, bedre samarbeid mellom helsemyndigheter og dagligvarebransjen for å tilrettelegge for et sunnere kosthold og ny nasjonal kreftplan. Videre er det rettet mer fokus på kunnskap om kvinners helse, og større satsing på hjemmetjenester for at eldre skal bo i egen bolig lengst mulig. 

 

Vi tror regjeringen har mer å gå på 

Det blir interessant å se hvilke effekter regjeringens tiltak vil gi. Selv om den nye regjeringen beskriver tydelige ambisjoner, vil det være forhold vi mener at er avgjørende for at arbeidet skal lykkes med å nå målene. 

 

Et bærekraftsdepartement med overordnet ansvar for nasjonale tiltak

Vi har tidligere tatt til orde for å utnevne én bærekraftsminister med det fulle ansvaret for at Norge når bærekraftsmålene innen 2030. Ett departement bør ha det overordnede ansvaret for den nasjonale handlingsplanen. Med overordnet ansvar mener vi ansvar for prosjektledelse i en nasjonal, strategisk satsning som involverer alle fagdepartementene, innbyggere, næringslivet samt samfunnsnyttig, frivillig og ideell sektor under ett. 

På samme måte som vi har et finansdepartement med ansvar for statsbudsjettet, bør vi ha et bærekraftsdepartement, med ansvar for å samle, prioritere og følge opp all aktivitet innenfor bærekraft, på et nasjonalt nivå. Hvordan ville utviklingen av statsregnskapet sett ut uten finansdepartementet? Har vi troen på at dagens fagdepartementer og en minister med bærekraftstittel kan samle landets innsats mot bærekraftsmålene? Vi i BDO mener at det ikke er realistisk. På sikt vil vi derimot tro at en mer moden statsforvaltning og et mer modent samfunn for øvrig, kan drive utviklingen videre. Men i det radikale endringsløpet som nå skal iverksettes og gjennomføres, har vi ikke slik tro på dagens statsforvaltning.

 

Iverksette tiltaket som setter forbrukerne og næringslivet i stand til å praktisere sine endrede holdninger

Vi mener regjeringens hovedstrategi bør være å legge til rette for bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å bidra til holdningsendringer gjennom (1) kunnskapsoppbygging om bærekraft på alle nivåer i samfunnet, (2) stimulere til endringer og (3) sette krav.

Holdningsendringer er det tiltaket som kanskje er vanskeligst, men samtidig mest virkningsfullt. Det viktigste tiltaket er da å sette forbrukerne og næringslivet i stand til å utøve sine endrede holdninger i praksis.  For å få dette til, mener vi det er noen få men svært avgjørende tiltak som bør iverksettes:

  • sette krav til varemerking av alle forbruksvarers klimaavtrykk
  • stimulere energibransjen til å utvikle to-veis kommunikasjonsløsninger som gir forbrukere nåtids veiledning om muligheter for å spare strøm og strømkostnader
  • legge til rette for en heldigital og enkel daglig handelsplass for strøm
  • stimulere til gjenbruk og resirkulering, kombinert med krav til varemerking
  • stimulere næringslivet til å sette krav til sine verdikjeder, ledere og ansatte
  • kreve at kommuner måler og synliggjør utviklingen av bærekraftsmålene i lokalsamfunnet

 

Sikre at statsforvaltningen har høy gjennomføringsevne og hovedfokus

Store nasjonale endringsprogrammer kan være svært omfattende å gjennomføre og fordrer mobilisering av store deler av statsapparatet. Dog ser vi at de største effektene ofte kan oppnås gjennom tydelige politiske føringer og beslutninger. Eksempler på dette er innføringen av røykeloven, satsning på utvikling av wifi og høyhastighetsnett og reduksjon av avgifter for el-biler. Dette er relativt enkle politiske grep, med store målbare effekter. Store endringsprogrammer vil derimot ofte medføre svært høy ressursbruk og lang ledetid fra idé til gjennomføring, og er ofte vanskelig å måle effektene av i ettertid. Vår klare anbefaling er derfor å sikre at statsforvaltningen har høy gjennomføringsevne og hovedfokus på tiltak som skaper umiddelbare, store og målbare endringer i samfunnet og for den enkelte. 

 

Legge føringer for bærekraft i tildelingsbrev 

I en tidligere kartlegging vi har gjennomført kommer det frem at ingen av tildelingsbrevene for underliggende etater i 8 av 12 departementer for 2020 inneholdt konkrete føringer relatert til konkrete bærekraftsmål. Det blir derfor spennende å se om bærekraftsmålene blir tatt mer hensyn til i kommende tildelingsbrev, slik den nye handlingsplanen fremhever. 

Les mer om BDOs kartlegging av tildelingsbrev for 2020 her.

 

Om statskartet 

Statskartet er en visuell fremstilling av hvordan offentlig sektor er organisert. Kartet viser departementer og deres underliggende direktorater med etater, samt virksomheter, herunder blant annet forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, forvaltningsbedrifter, statsaksjeselskap og helseforetak. Formålet med kartleggingen er å gi brukeren innsikt og forståelse for statsforvaltningen og dens oppbygging over tid. 

Gjennom statskartet.no har BDO laget en visuell samlet oversikt over statsforvaltningen, da dette ikke eksisterer andre plasser. BDO erfarer at mange synes det er vanskelig å få tak på hvordan staten er bygget opp. Som følge av dette startet BDO arbeidet med en kartlegging av statsforvaltningen i 2013. Fra 2015 har BDO hvert år utarbeidet en visuell fremstilling av statsforvaltningen som publiseres på statskartet.no. 

Statskartet er et verktøy som er ment for alle aktører i samfunnet, enten det gjelder store bedrifter som trenger det i deres arbeid, eller privatpersoner som vil lære mer om statsforvaltningen. Vi ønsker at Statskartet.no også skal være en informasjonskilde for politikere, journalister, studenter og andre samfunnsinteresserte. Kartet viser hvordan statsforvaltningen utvikler seg fra år til år, i tråd med politiske satsninger og samfunnstrender. Verktøyet er kostnadsfritt å bruke og kan lastes ned som PDF. 

Vi har fått gode tilbakemeldinger både fra embetsansatte, stortingspolitikere og akademia, som har gitt oss inspirasjon til å videreutvikle statskartet.no.

Les mer om statens organisering og statskartet her.