Blogg: Tre tips for å komme i gang med åpenhetsloven

Åpenhetsloven skal sikre ivaretagelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomhetene og deres leverandørkjeder. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og omfatter rundt 9000 virksomheter i Norge. De har plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og til å informere om prosessen og resultatene på nettsidene sine, altså redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger.

Fristen for å redegjøre for aktsomhetsvurderinger 30. juni, hvert år. Da skal styregodkjent redegjørelse ligge åpent tilgjengelig på nettet.

I tillegg kan hvem som helst når som helst spørre hvordan dere jobber med dette. Svarfristen er tre uker.

Hvem i virksomheten skal svare og hva skal svaret være?

Tilsynsmyndighet Forbrukertilsynet la i begynnelsen hovedvekten på veiledning, men har etter hvert også lagt økt vekt på kontroll. Høsten 2024 kom det første overtredelsesgebyret på kr 450 000, til en kleskjede som ikke hadde besvart forespørsler om informasjon. Kleskjeden fikk senere medhold i en klage til Markedsrådet og gebyrkravet ble opphevet.

I januar 2026 ble et bemanningsfortak ilagt et gebyr på kr 150 000. Forbrukertilsynet mener de ikke har offentligjort noen redegjørelse, til tross for at de ble kontrollert i 2023, 2024 og 2025 og har fått veiledning. Selskapet har klaget på vedtaket og saken er ikke avgjort per 18. mars 2026.

Sakene er en påminnelse om at det lønner seg å vite hvordan dere skal håndtere forespørsler hvis de kommer.

Tre tiltak som må på plass for å komme i gang med åpenhetsloven

1. Plasser ansvar: Utpek en ansvarlig i toppledelsen og utarbeid en policy for hvordan virksomheten vil følge loven
2. Vurder risiko: Gjør en innledende risikovurdering av både av interne forhold og deres leverandørkjeder
3. Gjør aktsomhetsvurderinger innen de identifiserte risikoområdene. Det kan for eksempel være å be om informasjon fra de leverandørene med høyest iboende risiko for brudd på arbeidstakeres rettigheter

Lær av de vanligste feilene

Dette er de tre vanligste feilene vi vi ser i redegjørelser:

• Det fremkommer ikke hvilken periode redegjørelsen omfatter, og den er ikke signert av styret og daglig leder.
• Redegjørelsen mangler interne risikovurderinger. Mange av de som har redegjort, har ikke tenkt på at de også må vurdere risiko for brudd på arbeidstakeres rettigheter i eget selskap. 
• Mange nevner ikke faktiske og potensielle negative konsekvenser i sine rapporter, noe også Forbrukertilsynet har signalisert at vil bli mer vektlagt fremover. Tilsynet etterlyser generelt bedre aktsomhetsvurderinger og mer presise redegjørelser.

Hva er godt nok?

Mange virksomheter synes det er vanskelig å prioritere og å komme i gang. Det det finnes foreløpig ikke forskrifter til loven. Før vi har fått mer konkrete retningslinjer blir det viktigste å forholde seg til de tre tipsene som er nevnt over.

Forbrukertilsynet gir veiledning. De viktigste rådene fra Forbrukertilsynet finner du her, på deres hjemmesider. Fremdeles er det stort rom for tolkning, spesielt når det gjelder hvor mye som forventes av virksomheter i ulike bransjer og av forskjellige størrelser.

Vi tror det viktigste er at du som er omfattet av loven
•    gjør deg kjent med kravene  
•    vurderer hvor mye ressurser du mener det er rimelig at din type virksomhet bruker på å følge loven
•    bruker disse ressursene på en gjennomtenkt, systematisk og effektiv måte.

Har du flere spørsmål om åpenhetsloven og hvordan dere bør gripe det an?

Kontakt oss for flere råd.

Les flere artikler om temaet: 

Slik redegjør du for aktsomhetsvurderinger

Hvordan kartlegge leverandørrisiko etter åpenhetsloven?

Fem tips for å gjøre årets redegjørelse bedre enn fjorårets


Les mer om åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger her.