Synes du fortsatt det er vanskelig å vite hvordan dere skal jobbe med åpenhetsloven? Da har vi tre tips til hvordan dere kan komme i gang, og tre ting dere kan lære av feilene fra i fjor.
Åpenhetsloven skal sikre ivaretagelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomhetene og deres leverandørkjeder. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og omfatter rundt 9000 virksomheter i Norge. De har plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og til å informere om prosessen og resultatene på nettsidene sine, altså redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger.
Fristen for å redegjøre for aktsomhetsvurderinger 30. juni, hvert år. Da skal styregodkjent redegjørelse ligge åpent tilgjengelig på nettet.
I tillegg kan hvem som helst når som helst spørre hvordan dere jobber med dette. Svarfristen er tre uker.
Hvem i virksomheten skal svare og hva skal svaret være?
Tilsynsmyndighet Forbrukertilsynet la i begynnelsen hovedvekten på veiledning, men har etter hvert også lagt økt vekt på kontroll. Høsten 2024 kom det første overtredelsesgebyret på kr 450 000, til en kleskjede som ikke hadde besvart forespørsler om informasjon. Det lønner seg å vite hvordan dere skal håndtere forespørsler hvis de kommer.Tre tiltak som må på plass for å komme i gang med åpenhetsloven
- Plasser ansvar: Utpek en ansvarlig i toppledelsen og utarbeid en policy for hvordan virksomheten vil følge loven
- Vurder risiko: Gjør en innledende risikovurdering av både av interne forhold og deres leverandørkjeder
- Gjør aktsomhetsvurderinger innen de identifiserte risikoområdene. Det kan for eksempel være å be om informasjon fra de leverandørene med høyest iboende risiko for brudd på arbeidstakeres rettigheter
Lær av de vanligste feilene
Dette er de tre vanligste feilene vi vi ser i redegjørelser:- Forbrukertilsynet fant i 2023 at cirka 1/5 ikke hadde publisert redegjørelsen slik loven krever, og vi ser fremdeles at mange ikke har kommet i gang. Dermed er dette en av de vanligste feilene. Er ditt selskap i denne kategorien, bør du følge tipsene over og redegjøre etter loven så raskt som mulig.
- Redegjørelsen mangler interne risikovurderinger. Mange av de som har redegjort, har ikke tenkt på at de også må vurdere risiko for brudd på arbeidstakeres rettigheter i eget selskap.
- Mange nevner ikke faktiske og potensielle negative konsekvenser i sine rapporter, noe også Forbrukertilsynet har signalisert at vil bli mer vektlagt fremover.
Hva er godt nok?
Forbrukertilsynet har så langt ikke tydeliggjort krav og forventninger i stor grad, og det finnes ikke forskrifter til loven. Mange virksomheter synes det er vanskelig å prioritere og komme i gang.
Før vi har fått mer konkrete retningslinjer blir det viktigste å forholde seg til de tre tipsene som er nevnt over.
Forbrukertilsynet gir veiledning, og har startet opp med tilsyn. De har allerede tatt kontakt med flere virksomheter som ikke har offentliggjort redegjørelse.
De viktigste rådene fra Forbrukertilsynet finner du her, på deres hjemmesider. Fremdeles er det stort rom for tolkning, spesielt når det gjelder hvor mye som forventes av virksomheter i ulike bransjer og av forskjellige størrelser.
Vi tror Forbrukertilsynet fremover vil forvente at flere vurderer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Det henger blant annet sammen med den teknologiske utviklingen. Gode systemer koster i dag ganske mye, men vi tror at dette vil endre seg. Når flere små og mellomstore bedrifter får muligheten til å gjøre grundigere kartlegginger til en overkommelig pris, vil nok også terskelen for hva som er godt nok heves.
Vi i BDO vil følge spent med på hvordan åpenhetsloven blir praktisert av myndigheter og næringsliv. Det blir spennende å se hva 2025 bringer.
Har du flere spørsmål om åpenhetsloven og hvordan dere bør gripe det an?
Kontakt oss for flere råd.
Les flere artikler om temaet:
Slik redegjør du for aktsomhetsvurderinger
Hvordan kartlegge leverandørrisiko etter åpenhetsloven?
Fem tips for å gjøre årets redegjørelse bedre enn fjorårets
Les mer om åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger her.