Vi gir deg en oversikt over hvilke vurderinger regjeringen så langt har gjort, hvilke forslag vi kan forvente fremover og hva regjeringen ikke skriver noe om.
Skatt på arbeidsinntekt, trygd og pensjon
Regjeringen viser til at de har fått gjennomslag for å redusere trygdeavgiften og bidratt til å gjøre det noe mer lønnsømt å arbeide mer for personer med lave og middels arbeidsinntekter. En forsøksordning med arbeidsfradrag for unge er under utredning, og det vil bli vurdert å fortsette vekslingen med mindre minstefradrag og økt personfradrag. Videre varsler regjeringen at de ikke har noen intensjon om å målrette pensjonsskattereglene noe videre, selv om skatteutvalget foreslo å gjøre justeringer som gjør det mer lønnsomt å jobbe ved siden av pensjon.
Selskapsskatt
Utvalget konkluderte med at den norske selskapsskatten er på et normalt og moderat nivå. Flertallet i utvalget så ikke hensyn som talte for å endre selskapsskattenivået vesentlig i den ene eller andre retningen, og viste til at hensyn til stabilitet og forutsigbarhet talte for å videreføre selskapsskattesatsen på 22 pst.
Regjeringen har holdt skattesatsen på selskapsoverskudd på 22 prosent. Dette er i tråd med regjeringspartienes politikk i Hurdalsplattformen om å føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet og holde selskapsskattesatsen på 22 pst. gjennom inneværende stortingsperiode.
Utbytteskatt
Den norske metoden for beskatning av aksjeinntekter for personlige skattytere (aksjonærmodellen) innebærer at aksjeinntekter bare beskattes når de overstiger alternativavkastningen. Etter gjeldende regler oppnås dette ved å gi et skjermingsfradrag som tilsvarer aksjenes anskaffelseskost multiplisert med risikofri rente etter skatt tillagt 0,5 pst. Formålet med skjermingsfradraget er at skatten på aksjeinntekter for personlige aksjonærer skal virke nøytralt på investorenes og selskapenes investeringer og finansieringsstruktur, sammensetningen av sparing og periodisering (uttaks- og realisasjonstidspunkt for aksjer).
Utvalget sa at det ikke vil være mulig å utforme eierskatten slik at den i praksis blir perfekt nøytral. Etter en helhetsvurdering foreslo derfor utvalgets flertall en viss reduksjon av skattesatsen på utbytte, fra 35,2 pst., som gjaldt i 2022, til 34 pst. Sett i sammenheng med utvalgets forslag om å redusere maksimal marginalskatt på lønnsinntekt med 1 prosentenhet, ga dette om lag uendret differanse mellom skatt på utbytte og lønn. Et mindretall foreslo at skattesatsen på utbytte settes ned til samme nivå som i 2021, dvs. 31,7 pst. Utvalget anbefalte også å endre skjermingsrenten i aksjonærmodellen slik at den baseres på langsiktige statsobligasjoner.
Den såkalte «treprosentregelen» i fritaksmetoden innebærer at aksjeutbytte som omfattes av fritaksmetoden, inntektsføres med 3 pst., som innebærer en effektiv beskatning med 0,66 pst. Utvalget peker på at flere EU-land benytter muligheten til å ha regler om at inntil 5 pst. av utbytte fra datterselskap skal inntektsføres hos morselskapet, jf. EUs mordatterselskapsdirektiv, og at samtlige av disse landene har valgt en sats på 5 pst. Utvalget foreslo derfor at inntektsføringen i treprosentregelen skulle økes fra 3 til 5 pst. For å oppnå mest mulig like regler for utbytte og gevinst, foreslo utvalget også at regelen skulle utvides til å omfatte aksjegevinster.
Regjeringen vil vurdere nivået på skjermingsrenten og satsen for inntektsføring etter treprosentregelen som del av oppfølging av anmodningsvedtakene nr. 89 og nr. 90 fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024.
Privat konsum
Utvalget viste til at privat konsum i selskap er et av flere forhold som kan svekke skattesystemets bidrag til omfordeling, redusere skatteinntektene og svekke legitimiteten til skattesystemet.
Regjeringen deler utvalgets vurdering om at privat konsum i selskap som ikke blir skattlagt riktig, kan svekke skattesystemets bidrag til omfordeling, redusere skatteinntektene og svekke legitimiteten til skattesystemet.
Regjeringen mener også, som utvalget, at regler mot privat konsum i selskap bør være mest mulig målrettede og ikke gå lenger enn nødvendig. Det er viktig, men krevende, å finne en god balanse mellom hensynet til på den ene siden å forenkle Skatteetatens kontrolloppgave og på den andre siden å ivareta skattyternes forutberegnelighet. Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring, og har siden orientert Stortinget om at departementet arbeider videre med justeringer av høringsforslaget.
Utflyttingsskatt
Regjeringen deler utvalgets vurdering om at reglene om utflyttingsskatt for personer bør sørge for at verdistigning opparbeidet mens eier har vært skattemessig bosatt i Norge, blir skattlagt her. Den såkalte femårsregelen ble opphevet med virkning for utflyttinger og overføringer som skjedde 29. november 2022 eller senere, og reglene om utflyttingsskatt er utvidet til å gjelde overføring av aksjer mv. til enhver mottaker i utlandet. Den 20. mars 2024 sendte Finansdepartementet på høring forslag om at utflyttingsskatt må betales innen 12 år, og at bare verdiendringer som har oppstått mens eier har vært bosatt i Norge, skal skattlegges.
Se også egen blogg om dette tema.
Skatt på formue, arv og bolig
Skatteutvalget foreslo flere endringer i skatteopplegget for formue, arv og bolig. Blant annet foreslo utvalget å endre formuesskattens innretning ved å fjerne alle verdsettelsesrabatter, utrede om grunnlaget kan utvides/forbedres, øke bunnfradraget og redusere satsene.
Samtidig som at formuesskatten da blir redusert, ønsket de å innføre en arveskatt som delvis erstatter de lavere skatteinntekter som de foreslåtte endringene i formuesskatten medfører.
Regjeringen Støre har siden den tiltrådte økt formuesskatten, både ved å øke satsene, redusere verdsettelsesrabattene og innføre et nytt trinn. Regjeringen mener at formuesskatten har en viktig rolle i fordelingspolitikken, og ønsker at denne bevares. De vil jobbe videre med å utbedre svakheter i verdsettelsesmodellene, blant annet slik de har gjort med en mer geografisk treffsikker verdsettelse av næringseiendom.
Når det gjelder arveskatt er regjeringen klar i budsjettdokumentet – det legges ikke opp til innføring av en ny arveskatt.
Torvik-utvalget mente at skattleggingen av fast eiendom er for lav i Norge, og i for stor grad motiverer folk til å investere i egen bolig, og dermed for lite i andre former for utleie eller investeringer i næringsvirksomhet. Derfor mente utvalget at beskatning av bolig burde økes. Dette ønsker ikke regjeringen. De viser til at det er bred enighet om å opprettholde en forsiktig skattlegging av privatpersoners hjem, og at maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskatten skal videreføres på dagens nivå.
Det ser derfor ikke ut at regjeringen har noen planer om å gjøre skjerpinger i boligbeskatningen.
Les også:
Leasing av fossilbil kan bli 10 % dyrere
Teknisk tilpasning til ny AFP i offentlig sektor
Departementet foreslår fritak fra skattlegging av aksjer
Overgangsregel for fusjons- og fisjonsfordringer i revidert
Endringer og presiseringer i skatteloven om vindkraftanlegg og vannkraftanlegg