• Statsbudsjett 2019
Blogg:

Andre lovsaker

08. oktober 2018

Bevissikring og skjult observasjon

For å bedre skattemyndighetenes mulighet til å avdekke skatteunndragelser, er det foreslått at skattemyndighetene skal få adgang til å foreta bevissikring. Dette innebærer at skattemyndighetene ved tvang vil kunne kreve adgang til lokaler mv. for å sikre bevis til bruk i skattesaker. Bevissikring ligner på de straffeprosessuelle tvangsmidlene ransaking og beslag.


Det vurderes også om Skatteetaten skal få adgang til å foreta skjult observasjon, men det foreslås ingen regler om dette i denne omgang. Skjult observasjon har likhetstrekk med spaning. 


 Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra 1. juli 2019. Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven ny § 10-15.


Utlevering av opplysninger til andre offentlige myndigheter

Departementet foreslår endringer i reglene om utlevering av taushetsbelagte opplysninger fra skattemyndighetene og tollmyndighetene til andre offentlige myndigheter. 


For det første skal det gis en generell lovbestemmelse om når skattemyndighetene kan gi taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter. Ifølge bestemmelsen skal opplysninger kunne gis ut dersom det er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte. Utleveringen må ikke være uforholdsmessig ut fra de ulempene den medfører i form av inngrep i personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie. Det skal gis utfyllende regler i forskrift.


For det andre skal Skatteetaten og Tolletaten få utvidet adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. De to etatene skal kunne gi taushetsbelagte opplysninger til de andre etatene som deltar i samarbeidet ved Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter og a-krimsentrene. Skattemyndighetene og tollmyndighetene skal også få adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger til offentlige myndigheter som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med tilsyn etter arbeidsmiljølovgivningen.


Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven §§ 3-3 og 3-9 og tolloven § 12-1 annet ledd og nye bestemmelser i skatteforvaltningsloven §§ 3-10 og 3-11. Det må også fastsettes noen endringer i skatteforvaltningsforskriften. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.


Skatteetaten og Tolletatens bruk av personopplysninger til utvikling og testing av IT-systemer

Departementet foreslår regler om at Skatteetaten og Tolletaten kan bruke personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer i tilfeller der det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å bruke anonyme eller fiktive opplysninger. Hovedregelen skal være at etatenes utviklings- og testvirksomhet skal skje med anonyme eller fiktive opplysninger.


Forslaget vil fremgå av bidragsinnkrevingsloven ny § 7a, skattebetalingsloven ny § 3-5, tolloven ny § 12-18, a-opplysningsloven ny § 6 a, SI-loven ny § 6 a, skatteforvaltningsloven ny § 5-11 og folkeregisterloven ny § 9-4. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. juli 2019.

Opplysningsplikt for formidlingsselskap

Som følge av anbefalinger i NOU 2017:4 Delingsøkonomien - muligheter og utfordringer foreslår, samt departementets redegjørelse i Prop. 1 LS (2017-2018) kapittel 29, foreslår regjeringen en ny opplysningsplikt for tredjeparter etter skatteforvaltningsloven.


Etter dagens regler skal den skattepliktige selv gi opplysninger om egne forhold til skattemyndighetene. Opplysningsplikten til tredjeparter er regulert av skatteforvaltningsloven kapittel 7. 


Forslaget går ut på at den som gjennom en digital formidlingstjenestene har formidlet tjenester eller utleie av kapitalobjekter og tjenester i tilknytning til slik utleie skal gi opplysninger til myndighetene om hva de har formidlet og om betalingen for dette til utleier/tjenesteyter. Bestemmelsen gjelder generelt og er ikke begrenset til bestemte bransjer. Det foreslås imidlertid at bestemmelsen avgrenses i forskrift til å gjelde formidlere av utleie av fast eiendom.


Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 1. januar 2020. Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven § 7-5.


Frist for refusjon av for mye trukket kildeskatt i den nye kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere

I revidert nasjonalbudsjett ble det foreslått enklere regler for skattlegging av personer som er bosatt i utlandet, men som arbeider i Norge. For skattepliktige som velger å være omfattet av ordningen, vil skatten bli fastsatt ved at arbeidsgiveren foretar skattetrekk.

 
Det må fastsettes en bestemmelse som regulerer fristen for den skattepliktiges adgang til å søke refusjon av for mye betalt kildeskatt. Det ble opprinnelig foreslått at de alminnelige regler skatteforvaltningsloven § 9-6 også skulle gjelde i dette tilfellet. Etter denne bestemmelsen er fristen 6 måneder etter utløpet av den trekkpliktiges frist for å fastsette skatten. For at skattepliktige i kildeskatteordningen ikke skal stilles dårligere enn skattepliktige som velger ordinær beskatning, foreslås det at fristen skal være tre år. 


Det foreslås at fristen skal begynne å løpe fra utløpet av det året kildeskatten er fastsatt for. 


Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019. Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven § 9-6 annet ledd nytt tredje punktum. 


Lemping av krav

Den klare hovedregel er at offentlige krav skal betales. I de tilfeller det foreligger hjemmel, kan offentlige innkrevingsmyndigheter lempe krav ved å gi betalingsutsettelse eller sette ned kravet helt eller delvis. Likevel er det et behov for å utvide hjemlene for lemping av krav i visse tilfeller hvor det er utfordrende og uhensiktsmessig å inndrive kravene.


Departementet foreslår derfor å endre skattebetalingsloven slik at adgangen til å nedsette skatte- og avgiftskrav av hensyn til kreditor utvides. Videre forslås det å endre SI-loven slik at lemping kan skje på samme vilkår som i skattebetalingsloven. Det foreslås også en bestemmelse som tillater Skatteetaten å organisere lempingssakene på en mer effektiv måte.


Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra 1.juli 2019. Forslaget vil fremgå av skattebetalingsloven §§ 2-2, 3-3, 15-1 og 15-2 og SI-loven §§ 1, 2 og 8.