Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

FAQ - Kompensasjon for kultur, idrett og frivillig sektor

02. september 2020

Morten Thuve , Partner, rådgivning |
Cathrine Sæther Karlsen , Partner, revisjon |

Det er fremdeles en rekke uavklarte spørsmål knyttet til kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillig sektor. Her er våre råd.

 

Jeg må ta flere forutsetninger ved utfylling av min søknad – Hvordan dokumenterer jeg disse når jeg ikke kan legge ved vedlegg til søknaden?

Vårt råd er å sørg for god dokumentasjon som kan fremvises på forespørsel. Disse ordningene er mindre tydelige i forutsetningene og veiledningene enn den generelle ordningen for næringslivet. Der forskriften er uklar finner du lite eller ingen veiledning i forarbeider og veiledningsmateriell som er gjort tilgjengelig. Formålet med ordningen har etter vår oppfatning vært å sikre at de som har tapt inntekter som følge av påførte smittevernstiltak, skal sikres en kompensasjon for dette slik at de ikke må legge ned driften for fremtiden, gitt at driften i utgangspunktet har hatt en sunn økonomi.

Kulturministeren sa selv i pressemelding 12. mai: Da samfunnet fikk en bråstans i mars var det organisasjoner med store arrangementer som stod i umiddelbar fare for konkurs. Derfor var jeg raskt ute med en kompensasjonsordning for å dekke tap fra billettinntekter og deltakeravgifter fra avlyste, utsatte og stengte arrangementer. I pressemelding 16. juli sier han at ingen ordning vil eller skal kompensere alle tap som følge av situasjonen, men jeg mener vi har fått til gode ordninger som gjør at både kultursektoren, frivilligheten og idretten står bedre rustet til å ta opp igjen sin aktivitet nå som samfunnet etter hvert åpnes. 

Intensjonene er med andre ord at det skal kompenseres for tapte inntekter slik at virksomheter som har jobbet med arrangementene ikke skal få alvorlige likviditetsmessige problemer som påvirker deres evne til videre drift. Med dette som utgangspunkt, er det etter vår vurdering viktig at du dokumenterer dine behov med regnskapsrapporter, bilag og notater som du lagrer for eventuelt etterkontroll. Vårt råd er at du ikke bør ikke strekke dine egne forutsetninger lenger enn hva som normalt må forstås med rimelighet å være dekket av forskriften, slik at du ikke søker om åpenbart mer enn du har krav på etter intensjonen i forskriften. Vi anbefaler også at du har forutgående dialog med revisor om dine vurderinger, slik at revisor kan si tidlig i fra dersom denne er uenig i dine vurderinger.

 

Hvilken dokumentasjon må jeg kunne fremlegge ved kontroll?

All dokumentasjon må oppbevares. 

For kultursektoren er det bestemt at budsjett og regnskap skal på forespørsel bekreftes av daglig leder eller styreleder. Søkes det om kompensasjon for tap eller merutgifter over 1 million kroner, skal det på forespørsel også kunne fremlegges revisorattestestasjon for beregningen av kompensasjonsbeløpet. Dokumentasjonen må oppbevares i ti år fra 2021.

For frivillig sektor og idretten er det bestemt at dersom det søkes om kompensasjon for inntektsbortfall over 1 million kroner, skal det på forespørsel kunne fremlegges avtalte kontrollhandlinger fra revisor som dokumentasjon på inntektsbortfallet. Organisasjoner som mottar mer enn 1 million kroner skal oppbevare all dokumentasjon i ti år fra 2021. Organisasjoner som mottar inntil 1 million kroner skal oppbevare dokumentasjon i fem år fra 2021.

 

Må jeg lage periodisert prosjektregnskap for kulturarrangementet?

For kultursektoren er det bestemt at kompensasjon, sammen med det faktiske resultatet for alle avlyste og stengte kulturarrangementer, ikke skal overstige arrangørens gjennomsnittlige resultat for tilsvarende perioder i 2017–2019. Her er verken resultatbegrep eller periode bestemt.

En virksomhet som kun har ett arrangement, må vurdere om de vil dokumentere ved årsresultatet eller ved å periodisere et prosjektregnskap. I en organisasjon der det jobbes med planlegging av arrangementet fra året i forveien, vil årsregnskapet vil inkludere inntekter og kostnader for to års arrangementer. På forespørsel til Kulturrådet, har vi muntlig fått avklart at årsresultatet i slike tilfeller bør kunne brukes.

Resultatet som forskriften viser til, bør vise alle relevante inntekter og kostnader som er knyttet til arrangementsdriften. Om alle inntekter og kostnader er relevante, f.eks. finansinntekter eller finanskostnader, må vurderes i det konkrete tilfellet.

 

Kan vi søke på budsjett for et kulturarrangement som også hadde inntekter i 2017-2019?

Forskriften sier at for arrangører med planlagte kulturarrangementer i 2020, uten tilsvarende eller sammenlignbare kulturarrangementer i foregående år, eller arrangører som har gjort vesentlige endringer i kulturarrangement det søkes kompensasjon for, kan beregne tapet som søkes dekket som differansen mellom arrangementets budsjetterte billettinntekter og arrangementets faktiske billettinntekter.

Hva da med et arrangement som f.eks. har vist et vesentlig høyere inntektsnivå i 2019 enn i 2017 og 2018; vil det da kunne søkes basert på budsjett?

Vi har på forespørsel til Kulturrådet fått til svar at det dersom det dokumenteres at inntektsøkningsnivået i 2019 var sannsynlig også i 2020 (noe budsjett normalt gir uttrykk for) og det dokumenteres at økningen i 2019 skyldes reelle endringer i arrangementet, bør det kunne søkes basert på budsjett. Rådene her vil imidlertid avhenge av den enkelte arrangørs konkrete situasjon, og vi kan derfor ikke gå god for at alle vil få godkjent sin dokumentasjon ved en eventuell kontroll.

 

Les også vår artikkel om kompensasjon for kultur, idrett og frivillig sektor per 1.9.2020.

Ved spørsmål må du gjerne ta kontakt med oss.