Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Det er endringer i reglene om varsling i arbeidsmiljøloven. Hva betyr de for din virksomhet?
Blogg:

Det er endringer i reglene om varsling i arbeidsmiljøloven. Hva betyr de for din virksomhet?

28. januar 2020

1. januar 2020 trådte viktige endringer og presiseringer i reglene om varsling i Arbeidsmiljøloven i kraft. 

Endringene i Arbeidsmiljøloven slo som nevnt inn ved nyttår, og de omfatter blant annet:

  • En presisering av begrepet «kritikkverdige forhold»
  • En klargjøring av arbeidsgivers plikt til å følge opp varsler og å verne den ansatte
  • Sterkere vern mot gjengjeldelse som følge av varsling
  • En utvidelse av kravene til virksomhetens varslingsrutiner 

 

Les mer: Hvilke grep bør din virksomhet ta for å møte de nye varslingskravene?

 

Hva er «kritikkverdige forhold»?

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere rett til å varsle om «kritikkverdige forhold». Lovendringen innebærer en tydeligere beskrivelse av «kritikkverdige forhold» enn tidligere, med flere eksempler på kritikkverdige forhold som omfattes av varslingsreglene. Eksempler som nevnes er fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet. Ytringer om forhold som kun gjelder eget arbeidsforhold må også gjelde kritikkverdige forhold for å regnes som varsling.

 

Gjengjeldelse er forbudt

Gjengjeldelse som følge av varsling er forbudt. I den nye § 2A-4 fremgår det at enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som følge av en varsling dekkes av gjengjeldelsesforbudet. I lovteksten er det angitt flere eksempler på dette. Forbudet gjelder også overfor ansatte som har gjort kjent at de kommer til å varsle. 

Hvis arbeidstaker legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at gjengjeldelse har skjedd, har arbeidsgiver bevisbyrden for at dette ikke har skjedd i strid med loven. Arbeidstaker som blir utsatt for gjengjeldelse kan kreve oppreisning og erstatning uten hensyn til arbeidsgivers skyld (objektivt erstatningsansvar). 

 

Lovfesting av arbeidsgivers aktivitetsplikt og omsorgsplikt

Arbeidsgiver har nå en plikt til å påse at varsler blir undersøkt innen rimelig tid etter at de er mottatt. Det stilles imidlertid ikke krav til nøyaktig hva arbeidsgiver må gjøre, det er opp til arbeidsgiver å vurdere hvilken type undersøkelser som er hensiktsmessig i hvert tilfelle.

Arbeidsgiver skal særlig påse at den som har varslet, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og om nødvendig aktivt forebygge gjengjeldelse.

 

Nytt krav til varslingsrutiner

Virksomheter med minst fem ansatte skal ha skriftlige varslingsrutiner. Rutinene skal minst inneholde en oppfordring til å varsle, fremgangsmåte for varsling og fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling. 

De skriftlige rutinene skal være lett tilgjengelige for alle arbeidstakere i virksomheten, og utarbeides i samråd med de arbeidstakere og deres tillitsvalgte.


Krav til fremgangsmåte ved varsling

Selv om ytringsfriheten i arbeidsforhold er sterk er det krav til fremgangsmåten ved varsling. Dette gjelder særlig ved ekstern varsling til media eller offentligheten for øvrig. Slik varsling kan kun skje dersom arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varslet, varselet gjelder kritikkverdige forhold som har en allmenn interesse og arbeidstaker først har varslet internt eller ha grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig. 

Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varslingen ikke oppfyller kravene.

De som omfattes av arbeidsmiljølovens varslingsregler vil fra 1. januar 2020 utvides fra ansatte og innleide, til også å gjelde elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltakere i arbeidsmarkedstiltak når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under arbeidsmiljøloven. 


Betydningen av en effektiv varslingskanal

En effektiv varslingskanal kan skape et tryggere arbeidsmiljø hvor utfordringer løftes internt. Dette kan bidra til å beholde nøkkelpersoner og minimere omdømmerisiko ved kritikkverdige forhold. En velfungerende og effektiv varslingsordning skaper tillit, og gir den som varsler trygghet om at det kritikkverdige forholdet blir fulgt opp.

Varsling kan være en avgjørende kilde til informasjon om kritikkverdige forhold, særlig når det gjelder avdekking av økonomiske misligheter. Arbeidstakere som varsler kan bidra til at misligheter avdekkes og at virksomheter mottar informasjon som kan brukes til forebygging av ytterligere forhold. 

Ønsker du å vite mer om hvordan din virksomhet kan legge til rette for varsling? Trenger du eller din virksomhet hjelp med å gjennomføre dette? Ta kontakt med BDO Compliance og gransking på [email protected] for ytterligere informasjon om etablering og drift av ekstern varslingstjeneste. 

 

Husk også workshop om varsling, som er i Oslo 27. februar. Meld deg på her.