Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Er et krav om negativ justering av MVA et massekrav i konkurs?

08. juni 2020

Siv Merethe Øveraasen , Partner, BDO Advokater |
Marit Bonnevie Wollebæk , Director, Advokat |

Ja, svarte Høyesterett i REC-saken, og ga med det staten fortrinn foran andre kreditorer i boet. 

REC Wafer Norway AS (REC) produserte såkalte wafere til solceller. Selskapet hadde investert betydelige beløp i en eiendom i Nordland for å utvikle den til produksjonslokaler. Det var gjort fradrag for merverdiavgiftavgift som påløp ved utviklingen av eiendommen. Selskapet gikk så konkurs i 2012. Konkursboet solgte eiendommen for kr. 4 millioner. Salget utløste plikt til å betale tilbake tidligere fradragsført inngående merverdiavgift (negativ justering) med kr. 44,2 millioner til staten. 

Høyesterett kom til at justeringskravet var en forpliktelse for boet og at justeringsbeløpet skulle dekkes som et massekrav, altså før alle andre krav i boet. Boet gikk med andre ord på et realt nettotap som følge av salget av eiendommen. 

 

Litt juss

Dekningsloven inneholder regler om rekkefølgen for dekning av fordringer under konkurs. De fordringer som godkjennes som massekrav skal dekkes før all annen gjeld. Blant annet skal «andre forpliktelser påført skyldneren bo under bobehandlingen» dekkes som massekrav.

Under konkurs forblir eiendomsretten til eiendelene hos skyldneren, men rådigheten går over til boet. Konkursboet til REC fortsatte ikke den avgiftspliktige virksomheten, men solgte produksjonslokalene. Salget utløste krav om tilbakebetaling av merverdiavgift etter merverdiavgiftslovens regler om justering. 

Spørsmålet for Høyesterett var om et slikt justeringskrav er påført boet under bobehandlingen, slik at det utgjorde et massekrav etter reglene i dekningsloven. 

REC anførte forgjeves at justeringskravet oppsto som en betinget fordring ved den opprinnelige fradragsføringen – altså før konkursåpningen. Flertallet i Høyesterett la til grunn at justeringskravet først oppsto ved boets salg av eiendommen, og at boet, ikke skyldneren, var ansvarlig for justeringsforpliktelsen. Dermed var justeringskravet et massekrav i boet med prioritet foran andre krav.

 

Hva nå?  

Bostyrer skal ta hånd om skyldnerens eiendeler og realisere disse på en slik måte at det gir størst mulig dekning for kreditorene. REC-saken viser med all tydelighet at salg av en fast eiendom, kan gi et netto tap for boet. RECs produksjonslokaler ble solgt for kr. 4 millioner, men utløste samtidig et krav om at boet måtte betale kr. 44.2 millioner til staten før noen andre kreditorer kunne få dekning for sine krav. Vi kjenner ikke REC-konkursen i detalj, men det er nærliggende å se for seg at det ikke er midler i boet til andre kreditorer etter at staten har fått sine kr. 44,2 millioner.

Selv om det ligger en betydelig justeringsforpliktelse på eiendommen, betyr ikke det at salg av eiendommen ikke vil kunne gi midler til boet. Det er mulig å komme rundt tilbakebetalingskravet ved at boet overfører justeringsforpliktelsen til kjøper av eiendommen. Ved å overføre justeringsplikten vil overdragelsen ikke utløse negativ justering på boets hånd. Det stilles vilkår både til kjøper av eiendommen, til innholdet og til tidspunktet for inngåelse av en slik justeringsavtale for at den skal stå seg. Det er derfor ikke en løsning som passer i alle saker, men er like fullt et alternativ bostyrer og borevisor må vurdere. 

Dersom en overføring av forpliktelsen ikke lar seg gjøre, for eksempel fordi kjøper ikke er avgiftspliktig, kan boet velge å abandonere eiendommen. Det vil si at eiendommen overføres tilbake til konkursdebitor. En slik abandonering utløser ikke negativ justering på boets hånd, men boet får heller ikke mulighet til å skaffe inntekter ved å realisere eiendommen. For REC hadde antagelig det likevel vært en gunstigere løsning. 

En annen sak er at Høyesteretts avgjørelse kan medføre at panthavere ikke uten videre kan legge til grunn at fast eiendom lar seg omsette i konkurs. Det kan påvirke bankenes avgjørelse om å innvilge lån. Blant annet av denne grunn har det blitt tatt til orde for at lovgiver nå må på banen. 

Høyesteretts avgjørelse ble avsagt 28. mai 2020 og du kan lese den her.

 

Ved spørsmål, ta kontakt med oss eller ditt lokale BDO-kontor her.

 

Lyst å holde deg oppdatert på artikler fra BDO? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.