Finansielle derivater

Formålet med finansielle derivater er å redusere risikoer, enten for tap, for lavere avkastning eller verdinedgang på eiendeler. Instrumentene er såkalte derivater, der kursutviklingen (gevinsten) be-stemmes av utviklingen i ett eller flere underliggende instrumenter, også kalt et primært finansielt instrument. Rentebytteavtaler (swapper) er det derivatet som er mest benyttet i kommunal sektor. Dette er kontrakt mellom to parter om å bytte framtidige rentebetalinger på et spesifisert lånebeløp hvor formålet er å begrense variasjoner i framtidige rentebetalinger.

Innledning

Finansielle eiendeler og forpliktelser går ofte under fellesbetegnelsen finansielle instrumenter. Disse kan være både kortsiktige og langsiktige, og eksempler er: 
-    Kontanter og bankinnskudd.
-    Utlån og innlån.
-    Sertifikater og obligasjoner.
-    Aksjer, egenkapitalbevis og andeler.
-    Verdipapirfond.
-    Derivater med finansielt oppgjør.

Det er gitt egen regnskapsstandard for den regnskapsmessige håndteringen av finansielle instrumenter, og standarden omfatter bare instru-menter som er omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, selv om disse instrumentene kan sikre langsiktige poster i balansen. 
Finansielle anleggsmidler er engasjementer som gjøres fordi kommunen har en spesiell interesse av å engasjere seg, eksempelvis at man ønsker å påvirke beslutninger i et selskap gjennom stemmeretten aksjen gir, og at dette er begrunnet i næringspolitiske eller samfunnsmessige forhold. Dette kan være investeringer i næringsselskap, energiselskap, transportselskap, turistvirksomhet, lokale medier og attfø-ringsbedrifter. Slike investeringer har normalt et langsiktig perspektiv og klassifiseres altså som anleggs-midler. Andre plasseringer er finansielt motiverte og klassifiseres som omløpsmidler. 

Derivater

Formålet med finansielle derivater er å redusere risiko for tap, redusere risiko for lavere avkastning eller redusere risiko for verdinedgang på eiendeler ved å inneha finansielle eiendeler eller gjeld. 
Et derivat er et sekundært finansielt instrument utledet av et primært finansielt instrument. Kursutvikling-en (gevinsten) bestemmes av utviklingen i ett eller flere underliggende instrumenter, altså utviklingen i et primært finansielt instrument. Følgende oversikt illustrerer sammenhengen mellom primære og avle-dede finansielle instrumenter (derivatene):
 
Et derivat kjennetegnes bl.a. av at verdien endres som følge av endringer i renter, kurs og indekser for pris, renter eller aksjer. Derivatet gjøres opp på et framtidig tidspunkt, og det gjøres ingen (eller liten) utbetaling på avtaletidspunktet. 
Eksempler på derivater er opsjoner og terminkontrakter (futures, forwards og swapper): 
-    Opsjoner er avtale mellom to parter som gir kjøperen retten til å kjøpe (selge) og selger (utste-der) plikt til å selge (kjøpe) et underliggende verdipapir innen en bestemt tidsperiode til en på forhånd bestemt pris. 
-    Terminkontrakter er avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på et framtidig tidspunkt. Dette kan være såkalte futures, forwards eller swap-per (bytteavtaler). 
Derivater er, som nevnt, en avtale som kan aktiviseres i framtiden, og som har liten eller ingen regn-skapsmessig verdi på avtaletidspunktet.

Opsjoner

Et eksempel på et derivat er opsjoner. En opsjon kan defineres som en rett til å kjøpe eller selge et verdipapir til en fastsatt pris innen eller på et bestemt tidspunkt i framtiden. Kommunen kan kjøpe, ut-stede eller selge opsjoner. Kjøper av en opsjon betaler en pris for retten til å benytte seg av en opsjon, mens utsteder mottar penger for å forplikte seg til å innfri opsjonen dersom kjøper utøver sin rettighet. En kjøpsopsjon gir således en rett, men ikke en plikt, til å benytte kjøpsretten overfor en motpart. En salgsopsjon, hvor motparten får en slik rett, men ikke en plikt, gir en tilsvarende rett overfor motparten. Det er med andre ord et ubalansert partsforhold, der den ene parten kan trekke seg fra handelen der-som denne synes det er fordelaktig, mens den andre parten må gjennomføre handelen hvis den første parten ønsker det. For å rette opp denne ubalansen må innehaveren av opsjonen betale en premie til utstederen. 

Et eksempel på kjøpsopsjon

Kjøperen av en kjøpsopsjon har rettigheten til å kjøpe den underliggende varen til innløsningskursen. For denne rettigheten betaler han en premie.
Du tror at kursen på Saga kommer til å stige fra dagens nivå på kr. 110. I stedet for å kjøpe aksjen kjø-per du en kjøpsopsjon med innløsningskurs kr. 110. kjøpsopsjon gir deg rettigheten til å kjøpe 100 Saga aksjer for kr. 110 pr. aksje. For denne rettigheten betaler du en premie på kr. 10 per aksje.
La oss anta at kursen på Saga stiger og på opsjonens bortfallsdag noteres Saga til kurs kr. 140. Du utøver din kjøpsopsjon og kjøper Saga aksjen for kr. 110 per stk. Ettersom du betalte kr. 10 i premie for op-sjonen blir din fortjeneste kr. 20 per aksje.

Rentebytteavtale

Det kan være tungvint og kostnadskrevende å foreta endringer av rentevilkår på allerede opptatte lån. Da kan det være enklere å endre på rentebindingen i en gjeldsportefølje gjennom finansielle derivater enn å oppta nye lån eller reforhandle gamle lån. Swapper, eller bytteavtaler, er det derivatet som er mest benyttet i kommunal sektor, hovedsakelig rentebytteavtaler. Dette er kontrakt mellom to parter om å bytte framtidige rentebetalinger på et spesifisert lånebeløp. Dette vil da være snakk om å bytte fra flytende renter til en fast rente, eller omvendt. Formålet er å begrense variasjoner i framtidige rentebe-talinger. Rentebytteavtaler kan også benyttes til å oppnå spekulasjonsgevinster ved å spekulere i framtidig renteutvikling.