18. februar 2019
Kommunaldepartementet har sendt nye forskrifter for økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning på høring med frist 12. april 2019. I ukene som kommer vil BDO presentere en rekke blogginnlegg som kommenterer de nye forskriftene.
Departementet har altså slått sammen tidligere budsjettforskrift og regnskapsforskrift. I tillegg vil også forskrift om særregnskap inkluderes i denne forskriften. Begrepet særregnskap blir ikke en del av terminologien i selve forskriften, men antagelig videreført i dagligtalen når man snakker om egne regnskaper for interkommunalt oppgavefellesskap og interkommunale politiske råd. Disse vil i all hovedsak bli egne rettssubjekter med egne regnskap og ikke inkludert i vertskommunens regnskap (som tidligere ved § 27-samarbeid).
Skillet mellom drift og investering
Selve oppbyggingen er interessant. Et innledende kapittel er hvordan det skal skilles mellom drift og investeringer, hele åtte paragrafer. Selve regnskapsoppstillingene for disse regnskapsdelene kommer lenger ut i forskriften. Dette skillet er problematisk fordi grensedragningen kan like gjerne være politiske motivert framfor regnskapsfaglige vurderinger. Når er vedlikeholdet så forsømt at det må til en grundig rehabilitering for å bringe standarden opp til opprinnelig nivå? Forsømt vedlikehold er ikke en gyldig begrunnelse for å kunne ta det som investering. Hvis man derimot legger inn en heving av standarden, kan det være snakk om investering, men ikke for den delen som er forsømt vedlikehold. Bare for standardhevingen. Og da er vi rett inn i de vanskelige skjønnsvurderingene; hvor går skillet?
Det er ikke særlige realitetsendringer i vurderingene av skillet mellom drift og investeringer, bare at det prinsipielle skillet er løftet inn i forskriftsteksten. Fortsatt skal regler om hvilke tiltak som skal klassifiseres henholdsvis drift og investering, reguleres i regnskapsstandard (KRS nr. 4).
Ikke-løpende inntekter
Tidligere skulle ikke-løpende inntekter, dvs. de som var uvanlige, uregelmessige og vesentlige, henføres til investering. Selve begrepsbruken er problematisk. Det kan godt hende at en engangsinntekt skulle henføres til drift. Departementets hjertesukk er at det ikke er mange konkrete eksempler på hvilke inntekter som er ikke-løpende, tatt hensyn til alle typer inntekter som ellers er definert. Det framstår som en restkategori inntekter. Derfor er man i forskriften nå mer konkret på hvilke inntekter som skal i investering
● inntekter knyttet til investeringer (investeringstilskudd)
● salg av anleggsmidler
● bruk av lån
● mottatte avdrag utlån
● noen typer utdeling fra selskaper
Det blir kanskje en lettere vurdering av inntektene nå sammenlignet med tidligere. Er en inntekt én av de ovenfor nevnte? Hvis ikke, da er det drift. De ovenfor nevnte er jo ganske konkrete. Forhåpentligvis vil vurderingen nå bli enklere, men ikke sikkert det representerer store realitetsforskjeller.
Forbindelsen mellom drift og investering
Tidligere kunne et disposisjonsfond (ubundet driftsfond) også finansiere investeringsutgifter direkte i investeringsregnskapet. Denne adgangen er det nå slutt på. Driftsfond håndteres i drift og investeringsfond håndteres i investering. En befriende opprydding. Særlig også med tanke på strykningsregler.
Det er fortsatt slik at driftsinntekter både kan finansiere drift og investering, mens investeringsinntekter bare kan finansiere investering. Skal driftsinntekter eller avsatte frie driftsinntekter på disposisjonsfond finansiere investeringer, må dette skje via overføringsposten.
Hvis det skulle skje at investering ikke hadde behov for denne overføringen, altså at budsjettforutsetningen for denne overføringen ikke viste seg å være til stede, skal overføringen ikke gjennomføres, men inngå i driftsresultatet. Så kan driftsresultatet bli noe helt annet enn budsjettert, og da kan strykningsreglene tre inn. Dette temaet tar vi i et annet blogginnlegg.
Likevel nevnes et poeng med bare å bruke overføringsposten som driftsregnskapets finansiering av årets investeringer. Tidligere kunne bruk av driftsfond, og derigjennom oppsparte driftsinntekter, kunne finansiere investeringer direkte uavhengig av hvordan årets drift faktisk gikk. Det unngår man nå. Blir driftsresultatet dårligere enn budsjettert og medfører et foreløpig merforbruk, skal en eventuell overføring strykes. Dette blir enklere og mer oversiktlig, ikke minst for de som ikke har oversikt over kommuneregnskapets innerste finurligheter.