08. januar 2019
«Norsk handelsbransje sliter med konkursras, butikk- og kjøpesenterdød!» - kort oppsummert; skal vi følge overskriftene fra norske nettaviser virker det som om dommedag er kommet for den norske handelsstanden og at butikkdrift tilhører aktører som er utdaterte og gammeldagse.
En handelsbransje som sliter?
Tall fra data og analyseselskapet Bisnode viser at 2018 var ett utfordrende år for norsk detaljhandel. Totalt gikk 739 bedrifter enten konkurs eller ble tvangsavviklet i løpet av de tre første kvartalene, noe som er en økning på 10,4 % sammenlignet med samme periode i 2017 - altså på nivå med finanskriseåret 2009. Konkurser er ikke noe nytt, men i denne sammenheng var det ofte at selskapenes egen forretningsmodell eller strategi ble trukket frem som enten «utdatert» eller «ikke tilpasset dagens forhold» av bransjeeksperter på området.
Hva tenker handelsbransjen i Norge?
I løpet av senhøsten 2018 gjennomførte vi i BDO vår egen spørreundersøkelse hvor vi blant annet ønsket å kartlegge om bransjen selv er enig med handelsekspertene og det som skrives i norske nettaviser. Vi ønsket blant annet å kartlegge hvorvidt handelsbransjen fortsatt anser fysiske butikker som en del av sin fremtidige forretningsmodell.
Av de som responderte på undersøkelsen meldte 56 % at de planlegger nyetableringer eller relokaliseringer av fysiske utsalgssteder neste år, mens 7 % meldte nei som direkte følge av at de ønsket økt fokus på sitt nettbaserte salg. På spørsmål om hvilke områder selskapene anser som mest attraktive for fysiske utsalgssteder meldte 29 % kjøpesenter, 17 % bysentrum, mens 37 % sa at klynger av større utsalgssteder utenfor bysentrum var de mest attraktive områdene.
Kort oppsummert: Majoriteten av respondentene tegner ett bilde av en strategi stikk i strid med hva ekspertene mener er smart ved at de fortsatt ønsker en sterk tilstedeværelse gjennom fysiske butikker - men hvor lurt gjør selskapene i å ikke avvike fra gammel kjent strategi?
Handel på kundenes premisser
Predikasjoner viser at netthandel fortsatt er ett marked i sterk vekst, og Dibs sin rapport «Norsk E-handel» viser til ett forventet forbruk på 144 milliarder kroner i 2018, en økning på 17 % fra 2017. Men til syvende og sist er det konsumentene som dikterer når nettmarkedet vil være mettet og hvor stor totalandel av markedet det vil utgjøre. Men hva ønsker egentlig kundene selv i 2019?
I den årlige undersøkelsen Retailbaromeret har forbrukere og forhandlere i Norden, Tyskland, Storbritannia mfl. blitt intervjuet om trender og utvikling innen detaljhandel . Basert på fjorårets rapport ble konsumentene delt inn i tre grupper basert på atferd og holdning. Barometeret trekker frem at det er aldersgruppen 18-34 år som utgjør majoriteten av gruppen Spendsetterne – de som liker digital teknologi og ønsker å benytte den. Videre trekkes det frem at dette er den kundekategorien med høyest forventet fremtidig vekst og iboende verdi for handelsbransjen.
I følge undersøkelsen sier Spendsetterne at de ikke vil være fornøyde med en inkonsekvent tilnærming til shopping der e-handel og handel i butikk er uten sammenheng. Spendsetterne ønsker å begynne kundereisen sin i én kanal og fullføre den i en annen uten forstyrrelser: I undersøkelsen svarte 65% at det vil få økt lojalitet til en forhandler hvis de kan sjekke tilgjengeligheten online før de drar til butikken. Den samme gruppen melder også at de forventer mulighet for å finne inspirasjon og sammenligne produkter, og at personlig tilpasset service er viktig uansett handelskanal. Altså ett lite stikk i retning bransjeeksperter som mener at butikkdrift tilhører fortiden - fremtidens kunder vil ikke måtte velge mellom netthandel eller butikk, de ønsker nemlig i pose og sekk!