Blogg:

Må ikke opplyse om det subjektive motivet bak en transaksjon

24. november 2020

Ole Kristian Grime , Advokatfullmektig |

Bilde av dame

Høyesterett avsa den 13. november 2020 dom i sak om skattesvik mot daglig leder av et oljeselskap og fastslår igjen at skattyter ikke må opplyse om den subjektive motivasjonen bak en transaksjon. Les om saken og dommens betydning her.

En enstemmig Høyesterett fastslo at skattyter ikke plikter å opplyse om det subjektive motivet bak en transaksjon.

Videre presiserer Høyesterett at hovedformålslæren ikke kommer til anvendelse ved vurderingen av om tilknytningsvilkåret i skatteloven § 6-1 er oppfylt, når det formålet som ikke er inntektsrelatert er en skattekonsekvens av transaksjonen. 

 

Brudd på opplysningsplikten?

Saken gjaldt spørsmål om hvorvidt daglig leder i et oljeselskap kunne dømmes for skattesvik som følge av brudd på opplysningsplikten, ved å ikke opplyse om motivasjonen bak en transaksjon.

Oljeselskapet hadde kjøpt seismikk for store beløp, hvorav to tredeler ble gjort opp i form av kontantbetaling og kreditt fra leverandøren. Daglig leder hadde i skattemeldingen krevd fradrag for kjøpesummen, herunder leverandørkreditten, og fikk på grunnlag av dette utbetalt 291 millioner kroner i leterefusjon fra staten.

Etter petroleumsskatteloven kan selskap som går med underskudd som følge av leting etter olje, få dekket 78 prosent av underskuddet fra staten ved utbetaling av leterefusjon. Utbetaling av leterefusjonen baserer seg på at mottakeren har hatt fradragsberettigede utgifter.

Hovedmotivasjonen bak kjøpet av seismikk var å få utbetalt leterefusjon som kunne pantsettes og dermed gi grunnlag låneopptak og økt likviditet i selskapet.

For Høyesterett reiste det seg i hovedsak to spørsmål:

  1. Hadde oljeselskapet fradragsrett når formålet med å pådra seg kostnadene var å få utbetalt leterefusjonen.
  2. Hadde daglig leder i selskapet brutt opplysningsplikten ved å ikke opplyse om dette formålet.

 

Retten til fradrag

Skatteloven § 6-1 bestemmer at det gis fradrag for kostnad som «er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt».

Etter bestemmelsen må to vilkår være oppfylt for at det skal gis fradrag. For det første må skattyter ha pådratt seg en kostnad, gjerne omtalt som oppofrelsesvilkåret. For det andre må kostnaden ha tilstrekkelig nær sammenheng med et inntektserverv, gjerne omtalt tilknytningsvilkåret. I dette ligger også et krav om at kostnaden må være pådratt med formål å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. 

Hvis det foreligger flere motiv bak å pådra seg en kostnad, blir spørsmålet hvordan formålene skal vektes. Gjennom Høyesteretts praksis har det utviklet seg en lære som innebærer at hovedformålet med transaksjonen skal legges til grunn ved vurderingen av om tilknytningsvilkåret er oppfylt. Læren kommer til anvendelse i saker hvor en og samme kostnad både er knyttet til formål som gir grunnlag for fradrag, og til formål som ikke gir grunnlag for fradrag.

 

Hovedformålslæren ikke anvendelig hvis formålet er å oppnå en skattekonsekvens

I denne saken var formålet dels å oppnå fremtidige skattepliktige inntekter i form av oljeinntekter, samt ønsket om å oppnå økt likviditet for selskapet i form av utbetaling av leterefusjonen.

En enstemmig Høyesterett presiserte at hovedformålslæren ikke kom til anvendelse hvis det formålet som ikke ga fradragsrett, er en skattekonsekvens av transaksjonen.

Skattemessige motiver – her utbetaling av leterefusjonen etter petroleumsskatteloven - var dermed «ikke i seg selv til hinder for at tilknytningsvilkåret i § 6-1 kan være oppfylt». En avskjæring av skattefordelen – leterefusjonen - måtte etter rettens syn gjøres på grunnlag av omgåelsesnormen.

 

Skattesvik ved brudd på opplysningsplikten

Etter ligningsloven (nå straffeloven § 378) straffes den som gir skattemyndighetene «uriktige eller ufullstendige opplysninger når han forstår eller burde forstå at dette kan føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler».

Det følger av rettspraksis at vurderingstemaet for om skattyter har oppfylt opplysningsplikten er om vedkommende har «gitt alle de opplysninger man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt. Er det gitt opplysninger som gjør at ligningsmyndighetene må ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle spørsmålet (...), bør opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelige»

Etter den ulovfestede gjennomskjæringsregelen – og nå etter regelen i skatteloven § 13-2 - er det et vilkår for gjennomskjæring at oppnåelse av en skattefordel er hovedformålet med transaksjonen. Lagmannsretten hadde nektet utbetaling av leterefusjonen på dette grunnlag.

 

Ingen plikt til å opplyse om motivasjonen bak en transaksjon

Fordi motivasjonen bak kjøpet av seismikken var av betydning for om leterefusjonen kunne avskjæres, var spørsmålet om dette var et forhold daglig leder pliktet å opplyse om.

Etter en gjennomgang av rettspraksis, juridisk teori og forarbeider til den nå lovfestede omgåelsesregelen, fastholder Høyesterett at man ikke kan stille krav til at skattyter opplyser om det subjektive motivet bak en disposisjon. Et slikt krav fulgte ikke av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen, og heller ikke etter lovfestingen i 2019.

Skattemyndighetene hadde etter Høyesteretts syn fått «tilstrekkelig informasjon til at finansieringsformålet må ha fremstått som åpenbart for dem», og dermed kunne ta opp spørsmålet om gjennomskjæring. Sentralt er at fastsettelse av formålet etter gjennomskjæringsregelen skal avgjøres på bakgrunn av objektive konstaterbare forhold.

Høyesterett presiserte at «når skattyter først har gitt tilstrekkelig opplysninger til at skattemyndighetene har grunnlag for å ta opp et spørsmål, så må skattyteren ha anledning til å argumentere for sitt syn på spørsmålet uten å oppfylle strenge krav til objektivitet».

 

Dommens betydning

Med dommen slår Høyesterett nok en spiker i kisten for at skattyter ikke plikter å opplyse om det subjektive motivet bak en transaksjon for å oppfylle opplysningsplikten. Det hadde etter vårt syn vært å bryte med gjeldende rettskildebilde om Høyesterett hadde kommet til et annet resultat i saken. Dette spesielt fordi spørsmålet gjaldt straff for skattesvik, hvor legalitetsprinsippet setter særlige skranker. Det er likevel ingen ting i Høyesteretts premisser som tilsier at resultatet ville blitt et annet dersom saken gjaldt administrativ sanksjon som ileggelse av tilleggsskatt, eller spørsmål om skattemyndighetenes endringsadgang.

I tillegg fastslår retten at et formål om å oppnå en skattefordel ikke medfører at hovedformålslæren kommer til anvendelse ved spørsmålet om fradrag etter skatteloven § 6-1. Dette innebærer at det ses bort ifra skattefordeler som et motiv ved vurderingen av tilknytningsvilkåret. Fradragsretten kan imidlertid avskjæres etter gjennomskjæringsregelen som virker sammen med reglene om fradragsrett.

Dommen fra Høyesterett kan leses her.

 

Lyst å holde deg oppdatert? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.