• Merverdiavgiftsplikt for start- og premiepenger i travløp
Blogg:

Merverdiavgiftsplikt for start- og premiepenger i travløp

20. februar 2019

Didrik Inderhaug , Advokatfullmektig, Associate Advokat |

Innen travsporten er det vanlig at kusker mottar såkalte «oppsittpenger» eller startpenger for å delta i travløp. I tillegg utbetales det premiepenger fra Travselskapet basert på oppnådde plasseringer i løp. Praksis innen travsporten har vært at dette var betalinger som kunne utbetales uten merverdiavgift.

Høyesterett tok i en nylig avsagt dom stilling til om denne praksisen var riktig. Den konkrete problemstillingen som var oppe til behandling i Høyesterett var om det skulle beregnes merverdiavgift på utbetalinger av start- og premiepenger til kuskene. Til tross for at kuskene fikk start- og premiepenger direkte fra Travselskapet, kom Høyesterett til at det måtte beregnes merverdiavgift av utbetalingene fordi betalingene var å anse som omsetning mellom hesteeier og travkusk.

Utgangspunktet etter merverdiavgiftsloven er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Det avgjørende spørsmålet i saken var om utbetalingene av startpenger og premiepenger til kuskene var vederlag for leverte tjenester.

Startpenger i konkurranser er MVA-pliktige

Når det gjelder oppsittpengene som kuskene mottok for å stille til start i travløp, var Høyesterett ikke særlig i tvil om det var snakk om avgiftspliktig omsetning av tjenester. Startpengene måtte anses som betaling av en konkret ytelse, deltakelse i travløp, og tilknytningen mellom betalingen og ytelsen hadde så nær tilknytning at det måtte være snakk om avgiftspliktig omsetning av tjenester.

Pengepremier ble ansett MVA-pliktige

Et kompliserende forhold i saken var at premiepengene, både til hesteeier og kuskene ble utbetale direkte fra Travselskapet, og ikke fra hesteeier og til kuskene. I de tilfellene hvor det var andre enn kuskene som trente hestene, fikk også trenerne utbetalt en andel av premiepengene. I utgangspunktet skal det ikke beregnes merverdiavgift av idrettspremier da det ikke er tale om omsetning, ettersom idrettsutøveren ikke leverer en bestemt motytelse ved å oppnå en bestemt plassering i en konkurranse. I travsporten var praksis imidlertid slik at det er eierne av hestene som i første omgang har rett på premiepengene, ikke den aktuelle idrettsutøveren, her kuskene. Når hesteeierne mottar premiepenger skal det ikke beregnes merverdiavgift av utbetalingene. Når kuskene likevel mottar en prosentandel av premiepengene er spørsmålet om utbetalingene var å anse som en motytelse for en avgiftspliktig tjeneste som kuskene leverte.

Høyesterett var av den oppfatning at det ikke var avgjørende hvem som utbetalte pengene. Når det var hesteeierne som hadde rett på hele premieutbetalingen og kuskene likevel mottok en viss andel, måtte denne utbetalingen til kuskene bygge på en underliggende avtale mellom kuskene og hesteeierne. Premieandelen som kuskene mottok var etter Høyesteretts syn et vederlag for tjenesten kusken leverte ved å kuske hesten i travløp. Andelen av premiepenger var dermed å anse som avgiftspliktig omsetning.

Det underliggende avtaleforholdet er avgjørende

Dommen må kunne tas til inntekt for at det er de underliggende avtaleforhold som er styrende for plikten til å beregne merverdiavgift, ikke den aktuelle pengestrømmen. Foreligger det en underliggende gjensidig bebyrdende avtale mellom to parter, vil det være tilstrekkelig sammenheng mellom tjenesten og vederlaget til å anse det som avgiftspliktig omsetning, uavhengig av hvem som faktisk utbetaler vederlaget. Dette synspunktet til Høyesterett kan ha betydning for avtaleforhold i mange andre bransjer enn travsporten.