Næringsbeskatning: Viktigste endringer i statsbudsjettet 2021

I dag ble det som forventet innført kildeskatt på renter og royalty da regjeringen la frem statsbudsjettet. Mer om dette og de viktigste endringene på næringsbeskatning i denne artikkelen.

For å øke investeringer i kraftsektoren, foreslås en omlegging av grunnrenteskatten for vannkraft for nye investeringer. Kraftverk vil kunne utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart (kontantstrømskatt). 
Koronapandemien har preget det siste halvåret. Vi har hatt flere tiltaksordninger i form av tilskudd, kompensasjonsordninger, utsatt innbetaling av skatt og avgift etc for å hjelpe næringslivet med å holde hjulene i gang. I motsetning til revidert nasjonalbudsjett som viet en egen proposisjon til tiltakspakkene, synes det som om regjeringen vil tilbake til normalen.

 

Kildeskatt på renter og royalty mv.

Regjeringen foreslår å innføre en kildeskatt på 15 pst. på renter og immaterielle rettigheter (royalty) samt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Skatteplikten skal omfatte:

• renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland og
• vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler

Slike betalinger anses å innebære en særlig stor risiko for overskuddsflytting. Overskuddsflytting er disposisjoner som reduserer et selskaps skattebelastning i et land, men som i liten grad påvirker selskapets investeringer og virksomhet i det aktuelle landet. Dersom inntektene ikke skattlegges eller skattlegges svært lavt på mottakers hånd, oppstår det dobbelt ikke-beskatning ettersom Norge ikke har hatt internrettslig hjemmel for å ilegge kildeskatt på slike inntekter.

Bakgrunnen for forslaget er at Regjeringen er opptatt av å beskytte det norske skattegrunnlaget mot slik overskuddsflytting. I tillegg til å bidra i det internasjonale arbeidet med tiltak mot overskuddsflytting er det Regjeringen sin oppfatning at Norge også bør ha egne effektive tiltak i den nasjonale lovgivningen. Hovedformålet med forslaget er å motvirke overskuddsflytting fra Norge som skjer ved kunstig høye rente- og royaltybetalinger mv. til nærstående foretak i lavskatteland. I tillegg vil også reglene motvirke at Norge brukes som gjennomstrømningsland for slike betalinger.

Det foreslås at definisjonen av renter og immaterielle rettigheter (royalty) i hovedsak skal følge de avgrensninger som følger av gjeldende norsk skatterett. Rentebetalinger ved finansiell leasing av fysiske eiendeler som skattlegges under rederiskatteordningen, som skattemessig klassifiseres som renter, foreslås imidlertid unntatt fra kildeskatteplikt.
 

Nærstående foretak

Avgrensningen til betalinger til nærstående foretak er begrunnet i at risikoen for overskuddsflytting er særlig stor i slike tilfeller. I tillegg vil en slik avgrensning være fordelaktig administrativt sett for de trekkpliktene foretakene som skal vurdere skatteplikten til mottaker. Begrensningen til nærstående innebærer at ordinære banklån og obligasjonslån skjermes mot kildeskatt.

Med nærstående foretak menes etter forslaget selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 pst.

 

Lavskatteland

Avgrensningen til betalinger til lavskatteland er også begrunnet i at regjeringen ønsker å målrette forslaget mot de tilfellene der risikoen for overskuddsflytting er størst.

For å sikre at reglene om kildeskatt er i samsvar med EØS-retten, foreslår imidlertid regjeringen at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et lavskatteland innenfor EØS, unntas fra skatteplikten.

Det foreslås at begrepet «lavskatteland» skal forstås på samme måte som i skattelovgivningen for øvrig. Som lavskatteland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapet mv. sitt samlede overskudd utgjør mindre enn 2/3 av den skatten selskapet mv. ville ha blitt skattlagt for dersom selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge.

 

Fysiske eiendeler

Departementet har vurdert det slik at det er tilsvarende problematikk med overskuddsflytting gjennom enkelte leiebetalinger som det er for royalty. Samtidig er hensynet til å sikre at leieinntekter blir skattlagt, samt å beskytte det norske skattegrunnlaget, like relevant for slike betalinger.

Regjeringen foreslår at de fysiske eiendelene som skal være omfattet av kildeskatten er skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, tilsvarende saldogruppen inntatt i skatteloven § 14-41 bokstav e og f. Når det gjelder betalinger knyttet til lovlige eiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen, foreslås disse unntatt fra kildeskatteplikten. Leiebetalinger for tilsvarende eiendeler som ikke beskattes innenfor rederiskatteordningen, skal imidlertid ilegges kildeskatt.

 

Trekkplikt for betaleren

Det foreslås at kildeskatten skal fastsettes ved trekk, og at betaleren av renter og royalty mv. skal være den som vurderer skatteplikten og foretar selve skattetrekket. Etter forslaget trenger ikke den skattepliktige å levere skattemelding. Betaleren kan holdes ansvarlig for manglende trekk, og det legges opp til at både den trekkpliktige og skattemyndighetene kan endre fastsettingen. Den skattepliktige skal også ha adgang til å søke om refusjon av for mye betalt skatt.

Forslaget vil kunne medføre administrative kostnader for foretak som omfattes av de nye reglene. Foretak som utbetaler kildeskattepliktig inntekt etter forslaget, vil måtte etablere nye rutiner for gjennomføring av trekk av kildeskatt og for eventuelle refusjonskrav.

 

Skatteavtale

Selv om det innføres kildeskatt på renter, royalties og visse leieinntekter, kan adgangen til å ilegge kildeskatt være begrenset eller avskåret av bestemmelser om beskatning av renter og royalty mv. som er inntatt i skatteavtaler med andre land. Selv om det først og fremst er normalskatteland Norge har inngått skatteavtaler med, har Norge også skatteavtaler med enkelte lavskatteland utenfor EØS.

 

Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 1. juli 2021. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 10-80 til § 10-82.

 

Direkte fradragsføring for investeringer i vannkraftverk

Regjeringen foreslår en omlegging av grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon slik at det gis umiddelbart fradrag for nye investeringer for nye kraftverk, samt for reinvesteringer og for opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Begrunnelsen for forslaget er å stimulere til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer og tilføre kraftforetakene bedre likviditet.

Etter dagens regler betaler eier av kraftverk grunnrenteskatt til staten. I grunnrenteskatten kommer investeringskostnader til fradrag gjennom avskrivninger, i tillegg til fradrag for en friinntekt som skal kompensere for av investeringskostnader ikke utgiftsføres direkte.

Forslaget innebærer at kraftforetak kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, istedenfor at kostnadene aktiveres og kommer gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år (for de fleste driftsmidler). Forslaget gjelder investeringskostnader som er aktiveringspliktige i grunnlaget for alminnelig inntekt, og knyttet til kraftproduksjonen, fra og med 2021. Departementet legger til grunn at fradraget skal gis parallelt med den skattemessige aktiveringen av investeringer.

For investeringskostnader som er aktiveringspliktige før 1. januar 2021, beholdes dagens modell med avskrivninger og friinntekt. For øvrige kostnader innebærer forslaget ingen endringer. Forslaget innebærer heller ingen endringer for inntektssiden i grunnlaget for grunnrenteskatt.

Provenytapet i 2021 er anslått til 800 millioner kroner påløpt, og bokføres i 2022 og tilsvarer selskapenes likviditetsforbedring. På lengre sikt er skattebetalingene anslått å øke tilsvarende. Omleggingen over tid er derfor målt å være provenynøytral.

Reglene om grunnrenteskatt fremgår av skatteloven § 18-3. Finansdepartementet foreslår at endringen fremgår av ny bestemmelse i skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 5. Endringene er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

 

Endringer i næringsbeskatningen for øvrig

Midlertidige endringer i reglene om begrenset skatteplikt; korona

For de tilfeller der norske arbeidstakere som vanligvis utfører arbeidsopphold i utlandet, men som nå arbeider for et utenlandsk selskap fra hjemmekontor i Norge, er det foreslått følgende endringer i reglene om begrenset skatteplikt:

Regjeringen foreslår at arbeid som utføres over en viss tid fra hjemmekontor i Norge for et utenlandsk foretak ikke ene og alene skal gi det utenlandske foretaket begrenset skatteplikt i Norge, som ellers ville kunne bli aktuelt. Endringene medfører at det utenlandske foretaket ikke får plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret, levere skattemelding, eller etterkomme norske bokførings-, regnskaps- og revisjonsregler.

For at unntaket skal komme til anvendelse må årsaken til at arbeidet utføres fra hjemmekontor i Norge være korona-pandemien. Det fremheves konkret at selvvalgt opphold i Norge av helsemessige årsaker, samt norske eller utenlandske reiserestriksjoner, krav om karantene/isolering mv. vil kvalifisere for unntaket.

Unntaket fra begrenset skatteplikt forutsetter i tillegg at arbeidet under «ordinære omstendigheter» ikke ville ha blitt utøvd i Norge uansett. Dette betyr at virksomheter som eksempelvis hadde arbeidstakere arbeidende fra Norge også før pandemien inntraff fortsatt vil kunne være underlagt begrenset skatteplikt.

Endringene er begrunnet i at korona-pandemien er en ekstraordinær situasjon preget av usikkerhet. Endringene skal derfor bidra til forenkling.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning for inntektsåret 2020 i første omgang, samt mulighet til forlengelse for inntektsåret 2021 hjemlet i forskrift. Forslaget vil fremgå av nytt femte ledd i skatteloven § 2-3.

 

Avgift på produksjon av fisk (akvakultur)

Regjeringen følger opp varslingen i Meld. St. 2 (2019-2020) om moderat produksjonsavgift for laks, ørret og regnbueørret, ved forslag om en avgift på 40 øre per kilo sløyd fisk av nevnte sort. Avgiften foreslås kun å omfatte fisk fra akvakultur – ikke villfisk. Det tas sikte på å fremme forslag om fiskal avgift på villfisk i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021.

Avgiften baseres på vekt av bløgget fisk uten innvoller, med hode. Dersom avgiftspliktige ikke innehar data om slaktet fisk i denne tilstanden, eks. uten hode, benyttes omregningsfaktor i vedlegg til forskrift 20. mai 2009 nr. 534. Avgiftssatsen differensieres ikke etter slaktetilstand.

Avgiften er foreslått som en ordinær særavgift til statskassen, uten spesielle muligheter for fritak (sett bort fra de som følger av folkerettslige forpliktelser, samt fisk som leveres vederlagsfritt til utdeling på veldedig grunnlag). Avgiften er basert på egenfastsetting – den avgiftspliktige må selv kontrollere avgiftsgrunnlaget og betale skyldig avgift. Virksomheter med tillatelser etter akvakulturloven må selv registrere seg som avgiftspliktige hos Skatteetaten. Nærmere praktiske reguleringer skal fremgå av særavgiftsloven, skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven med forskrifter.

Det legges opp til at produksjonsavgiften kun skal gjelde fisk oppdrettet i territorialfarvannet, altså innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen. Kun innehavere av akvakulturtillatelser innenfor dette området vil være registreringspliktige.

Produksjonsavgiften på laks, ørret og regnbueørret er en vareavgift, men skal til forskjell fra alminnelig vareavgift betales når fisken er ferdig slaktet – uansett om det skjer på norsk territorium, flytende slakteri, eller i annet land. Avgjørende er om fisken er produsert i Norge av avgiftspliktig virksomhet med akvakulturtillatelse.

Avgiften innføres med virkning fra 1. januar 2021, men skal første gang innbetales i 2022. Det legges opp til at skattemeldingen skal innleveres og avgiften betales 18. januar 2022 for avgift som gjelder 2021.

 

Redusert produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Det foreslås at produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene reduseres til 2,1 prosent i 2021. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

 

Endringer i reindriftsfradraget
Det foreslås at det generelle fradraget økes fra 63 500 kroner til 90 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til 190 400 kroner. Satsen i fradraget endres ikke, og forblir altså på 38 %.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2021. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 8-1 sjette ledd første og annet punktum.

 

Omtalesaker

 

Midlertidig forhøyede avskrivningssatser

I 2020 er det gitt midlertidig forhøyet avskrivning med 10 pst. for nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Startavskrivningene vil gi utsatt skatt for virksomheter som investerer i maskiner, inventar, personbiler og traktorer.

Tiltaket ble innført i forbindelse med koronasituasjonen og EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen, ESA, godkjente innføringen av 10 pst. ekstra startavskrivninger for maskiner og produksjonsutstyr i brev 20. juli 2020. Tiltaket ble notifisert ESA den 15. juli 2020.

Formålet med den midlertidige regelen er å stimulere til nye investeringer i 2020 og skape vekst i økonomien etter koronautbruddet i Norge.

Departementet fikk hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om tiltaket i forskrift. I revidert nasjonalbudsjett varslet regjeringen at en eventuell videreføring av tiltaket i 2021 ville bli vurdert i 2021-budsjettet.

Ettersom departementet ikke ser noen gode grunner til å opprettholde et støttetiltak for akkurat disse investeringene, i tillegg til at det er usikkert om ESA vil kunne godkjenne en forlengelse av tiltaket til 2021, foreslår ikke departementet å fremme forslag i 2021-budsjettet om å forlenge startavskrivningene til 2021.

 

Rederiskatteordningen

I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2020 anmodet Stortinget regjeringen om å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning også kan drive annen (skattepliktig) virksomhet.

Departementet arbeider med oppfølgingen av Stortingets vedtak. Et forslag om adgang til delt virksomhet må sendes på høring. Videre må forslaget også godkjennes av EØS. En evt endring kan derfor trolig tidligst få virkning fra og med inntektsåret 2022.

 

Endringer i skatteforvaltningsreglene

I forbindelse med statsbudsjettet er det foreslått en rekke endringer i skatteforvaltningsreglene. Disse er som følger:

 

Forfall for forskuddsskatt for personlige skattytere

Reglene om forfall for forskuddsskatt for personlige skattytere: én måneds utsatt frist i andre og fjerde termin.

Granavolden-plattformen har lagt opp til at det skal utredes om selvstendig næringsdrivende og småbedrifter kan betale skatter og avgifter etterskuddsvis, for å forbedre likviditetssituasjonen. Likevel fremheves det at det vil være risiko for tapte skatteinntekter dersom skatten ikke betales samtidig med opptjeningen av inntekten i lengst mulig grad.

Nå foreslås det at personlige skattytere som skal betale forskuddsskatt skal kunne betale andre og fjerde termin én måned senere enn i dag. Det er også foreslått at forskuddsskattekrav på under 2 000 kroner skal forfalle én måned senere enn i dag, altså flyttet til 15. juni. Dette skal bidra til at regelverket blir enklere og mer symmetrisk.

I tillegg vil Skattedirektoratet endre praksis, slik at en kan søke om avvikende forfallsterminer. Dette gjelder for skattepliktige som normalt får utbetalt sine inntekter lenge etter at forskuddsskatten forfaller. Forfattere nevnes som et eksempel.

Departementet foreslår at endringene gis virkning for forskuddsskatt som skrives ut fra og med inntektsåret 2021. Endringene vil fremgå av skattebetalingsloven § 10-20 første ledd første og annet punktum.

 

Forenklinger: deling av inntektsopplysninger for ajourhold og oppfølging av OTP

Det foreslås at Skatteetaten skal kunne dele inntektsopplysninger til private pensjonsinnretninger, slik at disse enklere kan ajourholde og følge opp OTP.

Dersom forslaget vedtas vil arbeidsgivere ikke lenger ha behov for å rapportere de samme inntektsopplysningene til pensjonsinnretningene de har avtale med. Innhentingen av opplysninger vil forenkles, og kvaliteten forbedres.

Arbeidsgivere skal rapportere hvilken pensjonsinnretning de har inngått avtale med i a-meldingen, og på denne måte sørge for at opplysningene deles med rett pensjonsinnretning.

Endringen vil innebære unntak fra taushetsplikten i skatteforvaltningsloven § 3-6. Endringene anses ikke å medføre vesentlige eller uforholdsmessig byrdefulle personvernkonsekvenser.

Departementet foreslår at denne endringen skal tre i kraft 1. januar 2021. Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven § 3-6 annet ledd og nytt tredje ledd, og lov om obligatorisk tjenestepensjon § 7.

Videre er det også foreslått at tilsynet med at arbeidsgivere oppretter pensjonsordning i henhold til lovverket flyttes fra Finanstilsynet til Skatteetaten. Dette skal gi mulighet til et mer aktivt tilsyn. Forslaget vil fremgå av endringer i OTP-loven § 2 fjerde ledd, § 8, samt forslag om opphevelse av folketrygdloven § 24-4 og gjeldende OTP-lov § 7. Disse endringene foreslås det at trer i kraft 1. juni 2021.

 

Opplysningsplikt for tildelte opsjoner i små oppstartselskap

Det foreslås å innføre opplysningsplikt for tildelte opsjoner i arbeidsforhold i små oppstartselskap i henhold til de gunstige reglene som gjelder for slike. Ordningen skal omfatte en enkel, ny rapporteringsløsning, og skal gi oversikt over hvor mange som benytter seg av løsningen, samt bidra til å kunne utvikle og forbedre ordningen videre.

Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven § 7-10 første ledd ny bokstav h. Det foreslås at opplysningsplikten skal tre i kraft 1. januar 2021, men at det ved første innrapportering skal gis opplysninger om alle foreliggende opsjoner tildelt under 2018-ordningen.

 

Utleggstrekk i a-meldingen

Arbeidsgivere som betaler ytelser som det skal foretas forskuddstrekk i vil i utgangspunktet ha plikt til å ha skattetrekkskonto. Utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren iht. skattebetalingsloven § 14-5 annet ledd skal følge de samme reglene som for oppgjør for forskuddstrekk, hvilket innebærer at forfallstidspunktet for forskuddstrekk og utleggstrekk er de samme (den 15. januar, mars, mai, juli, september og november). Utleggstrekket skal settes inn på skattetrekkskonto sammen med forskuddstrekket, og den trekkpliktige skal sende inn en oversikt over hva som er trukket de to foregående månedene til skatteoppkreveren.

Det foreslås at utleggstrekk iht. skattebetalingsloven § 14-5 annet ledd skal rapporteres etter reglene i a-opplysningsloven. Dette skal være forenklende for arbeidsgivere som rapporterer på manuelle oppgjørslister, samt forenklende for Skatteetaten som slipper manuell registrering av mottatte lister.

I en overgangsperiode skal Skatteetaten kunne gjøre unntak fra plikten til å levere opplysninger for bestemte trekkpliktige.

Det foreslås at lovendringene trer i kraft 1. januar 2021, med virkning for rapportering fra og med januar 2021. De opplysningspliktige må også rapportere allerede løpende utleggstrekk som foretas i 2021 i a-meldingen. Utleggstrekk som er foretatt i 2020, men som først forfaller på 6. termin for 2020, 15. januar 2021, skal ikke rapporteres i a-meldingen. Endringene vil fremgå av endringer i skattebetalingsloven § 14-5 annet og fjerde ledd, samt a-opplysningsloven § 1, § 3 og § 8.

 

Her kan du også lese om de viktigste endringene i statsbudsjettet 2021 innenfor toll og avgift og her er endringene innen personskatt.

Ønsker du å få tilsendt nyhetsbrev med relevante artikler fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

 

www.bdo.no/skatteradgivning-for-bedrifter