27. februar 2019
Når skal fordeler ansatte mottar ved deltakelse på kundearrangementer innrapporteres, og når kan man la være?
Vi har gjennom flere blogginnlegg tatt for oss de nye reglene for innberetning, skatteplikt og arbeidsgiveravgift på naturalytelser. Vi har overordnet gått gjennom hva en naturalytelse er (ytelse i annet enn penger) og hvordan man skal fastsette fordelen (etter omsetningsverdi).
I dette innlegget har vi tenkt å dele noen tanker vi har gjort oss knyttet til kundepleie og representasjon. Tidligere var det slik at den som inviterte kunder og forretningsforbindelser til ulike arrangementer måtte innberette og svare arbeidsgiveravgift av fordelen disse mottok ved sin deltakelse dersom arrangementet ikke hadde tilstrekkelig faglig karakter. Det skal ikke legges skjul på at det historisk nok har vært en del underrapportering på dette området, men plikten for innrapportering hvilte altså på arrangøren. Dersom arrangøren ønsket å unngå skattemessige ulemper måtte man altså inkludere et faglig program som kunne forsvare at man også hadde litt moro med god mat og godt i glassene.
Ny plikt for deltakernes arbeidsgivere
Etter introduksjon av de nye reglene for rapportering av naturalytelser hviler ikke lenger denne plikten på arrangøren, men er flyttet over på deltakernes arbeidsgivere. Vi kjenner til at flere arbeidsgivere forbyr sine ansatte å delta på kundepleiearrangementer med forretningsforbindelser, mens andre har krav om forhåndsgodkjenning av det faglige innholdet eller andre vilkår for at tillatelse til deltakelse skal gis. Slike tiltak er neppe bare begrunnet i arbeidsgiveravgiften, mange har hatt denne typen regler fra før grunnet etiske implikasjoner og grensedragning mot korrupsjon. Samtidig er det klart at dersom arbeidsgiver ikke ser en nytte for egen virksomhet i at ansatte deltar på kundepleiearrangement hos leverandører og forretningsforbindelser, så er det liten grunn for arbeidsgiver til å akseptere arbeidsgiveravgiften.
Når skal fordeler innrapporteres?
Problemstillingen knyttet til når noe er rapporteringspliktig fordel er imidlertid den samme som tidligere: Når skal fordeler de ansatte mottar ved deltakelse på forretningsforbindelsers kundearrangementer innrapporteres, og når kan man la være? Og i neste trinn, hva skal i tilfellet innberettes?
Omfanget på arrangementets faglige karakter vil være avgjørende. Kundearrangementer uten tilstrekkelig faglig karakter, der sosialt samvær, fornøyelse og moro setter størst preg på innholdet, vil være en skattepliktig naturalytelse for deltakeren. Inviteres du for eksempel på fabrikkbesøk eller på en fagmesse der det faglige opplegget rundt besøket eller messen er hovedfokuset, vil du klart være utenfor hva som er å anse som en skattepliktig fordel selv om du får påspandert både lunsj og en hyggelig middag på kvelden. Dette gjelder også om slike besøk går over flere dager – da er du på tjenestereise. Innebærer imidlertid besøket kun et par timer på fabrikken eller på messen, mens resten av tiden går med til mer fritidspregede aktiviteter, for eksempel kokkekurs, fjellturer, seilturer, skikjøring, golf, konserter osv, vil deltakelsen på arrangementet være en naturalytelse for deg som din arbeidsgiver plikter å innberette og betale arbeidsgiveravgift for.
Reiser
Mange forbinder kundepleie med middager og reiser. Reiser er normalt enkelt å avklare om faller innenfor regelverket eller ikke, beroende på det faglige opplegget på reisen. Reiser til sportsbegivenheter, kulturbegivenheter, laksefiske osv vil så godt som alltid være kundepleie. Det faglige opplegget på slike turer er som regel begrenset til noen helt få timers presentasjon av arrangørens produkter eller strategier, noe som ikke er nok til å unngå fordelsbeskatning. Dermed skal arbeidsgiver innrapportere verdien av reisen som en skattepliktig naturalytelse på deltakeren.
Vi er kjent med at det eksisterer oppfatninger om at det kun er verdien på reisen som om du hadde reist privat som skal legges til grunn ved innrapporteringen, for eksempel en lavprisbillett på flyet istedenfor businessklasse. Det er en misforståelse. Det er markedsverdien på den faktisk gjennomførte reisen som skal innrapporteres, uavhengig av hva du velger å gjøre når du reiser privat.
Arbeidsgiveravgift på middag
Deltakelse på middager blir i praksis sjelden innrapportert som en skattepliktig naturalytelse på de som deltar på middagen, med mindre den er kombinert med en konsertopplevelse eller en sportsbegivenhet som klart gir arrangementet preg av kundepleie. Prinsippet er imidlertid det samme. Er din deltakelse på middagen en fordel du mottar som følge av arbeidsforholdet ditt, skal dette innberettes på deg som lønn og arbeidsgiveren din skal betale arbeidsgiveravgift for dette. Hvor grensen for dette går, er noe mer uklart. Til sammenligning er vertens (arrangørens) fradragsrett knyttet til bevertningen på kundearrangementer begrenset til kr 474 (2019). Det er imidlertid ikke noen sammenheng her med hva du som deltaker skal beskattes for. Skatteetaten har på sin side gitt anvisning på at ytelser av mindre økonomisk verdi, som kundemiddager og enkle tilstelninger, hvor det som dekkes er kostnader til mat, lokaler mv, ikke skal skattlegges såfremt kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i slike sammenhenger. Men hva er enkle tilstelninger? Og hva er ytelser av mindre økonomisk verdi? Og hvilket kostnadsnivå er vanlig i slike sammenhenger?
Kommer langt med sunn fornuft
Vi skal være forsiktig med å uttale oss altfor klart om dette, da vurderingene vil kunne variere både ut fra karakteren på arrangementet og bransjen du opererer i. Vår erfaring er likevel at du kommer langt med sunn fornuft og magefølelsen når du skal sammenligne deg med andre i din bransje og gjøre din vurdering. En middag på byens dyreste restaurant med høy sigarføring i alle ledd, vil fort rammes. En reise til Buenos Aires vil sjelden ha en enkel karakter. Det vil normalt heller ikke middager der du underholdes av diverse kjente artister være. Det du skal være klar over er likevel at to tilfeller aldri er helt like, og at det å legge andres erfaringer til grunn for egen skattemessig håndtering kan være skummelt.