• Nye regler for naturalytelser skaper nye utfordringer for arbeidsgiver
Blogg:

Nye regler for naturalytelser skaper nye utfordringer for arbeidsgiver

12. november 2018

1. januar 2019 trer de nye reglene for skattlegging av naturalytelser i kraft. Her følger en oppsummering av de viktigste endringene som er vedtatt, samt litt om hva vi fremdeles venter på avklaringer om.


 
Naturalytelser mottatt i arbeidsforholdet er lønn

Slike ytelser er i skattemessig sammenheng andre ytelser enn penger som ansatt får i arbeidsforholdet og som gir en privatøkonomisk fordel. Slike ytelser skal normalt – og som hovedregel, beskattes som vanlig lønn. Det finnes imidlertid enkelte konkrete unntak fra skatteplikt, og disse fremgår av skatteloven med forskrifter. Typisk er unntaket for det som til nå er kalt «rimelige personalrabatter i arbeidsforhold». Skatteplikten er også klar i tilfeller hvor en ansatt får naturalytelser fra andre enn sin direkte arbeidsgiver, når det er en tilstrekkelig tilknytning mellom arbeidsforholdet og fordelen (naturalytelsen) som oppnås hos en tredjepart. 
 

Personalrabatter – årlig beløpsgrense

 

For personalrabatter er det vedtatt nye regler som innebærer at rabatt som gis fra arbeidsgiver til ansatt på kjøp av varer og tjenester som omsettes i virksomheten ikke kan overstige 50 % av omsetningsprisen i sluttbrukerleddet, og årlig beløpsgrense er foreslått i forbindelse med statsbudsjettet satt til kr 7 000. Dette skal også omfatte rabatter som gis av arbeidsgivers leverandør/kunde forutsatt at varen/tjenesten omsettes i arbeidsgiverens virksomhet.

De nye reglene innebærer en betydelig endring og innstramming for bransjer som importerer og forhandler varer som etter de tidligere reglene ble betegnet som «betydelige kapitalvarer», slik som eksempelvis bilbransjen. Den tidligere regelen om at ansatte kunne kjøpe en bil, o.l. med personalrabatt hvert tredje år blir nå fjernet. Den årlige beløpsgrensen for personalrabatt på kr 7 000 vil fra 1. januar 2019 også gjelde disse bransjene.


Vi mener sammenligningsgrunnlaget for fastsettelse av fordelen ikke vil være «listepris», men den pris som kunder flest kan oppnå, da det først er rabatter utover dette som kan sies å utgjøre en fordel relatert til ansettelsesforholdet. Dog kan det tenkes unntak fra dette utgangspunktet og vi anbefaler at rimeligheten av dette vurderes konkret.


Arbeidsgivers rapporteringsansvar utvides

 

Det ble vedtatt en lovendring i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven i sommer som fastslår at arbeidsgiver har ansvaret for innberetning, rapportering, betaling av AGA, mv. av alle skattepliktige fordeler den ansatte mottar også av tredjeparter som følge av arbeidsforholdet. Denne endringen og forskriftsendringer som kommer, vil ha virkning fra 1.1.2019.

  
Rapporteringsansvaret innebærer plikt for arbeidsgiver til å betale AGA av fordeler ansatte mottar fra tredjepart

Regelen om arbeidsgivers rapporteringsplikt for skattepliktige naturalytelser som ansatte mottar fra tredjepart er ikke ny. Det som er nytt er presiseringen av arbeidsgivers ansvar for lønnsinnberetning og beregning av AGA for fordeler mottatt for tredjeparter. Fortsatt vil den ansatte selv ha ansvaret for å innberette alle økonomiske fordeler som mottas fra tredjeparter som følge av arbeidsforholdet. Arbeidsgivere opplever nok nå at de får et mer utvidet ansvar for rapportering i forhold til hva som ble oppfattet å være regelen tidligere. Her vil det komme forskrifter som fastsetter nærmere regler om rutiner, omfang, tidsfrister osv.
 

Rapporteringsansvaret gjelder:

 

a.    Fordeler ansatte mottar fra «Forretningspartnere»
b.    Hvor arbeidsgiver har ytt noe for at ansatte skal få en fordel

Departementet har lagt til grunn at skatteplikt og rapporteringsplikt, mv. skal gjelde for rabatter ansatte får fra arbeidsgivers forretningspartnere. Begrepet «forretningspartnere» er ment å omfatte alle parter arbeidsgiveren har inngått avtale om kjøp eller salg av varer og tjenester med. Dette omfatter også arbeidsgivers kjøp av varer/tjenester fra tredjeparter gjennom at den ansatte kjøper dette og får refundert beløpet av arbeidsgiver – typisk flybilletter hvor det oppnås bonuspoeng som benyttes privat.
 
Rabatter på varer og tjenester som ansatte mottar fra andre enn arbeidsgivers forretningspartnere, vil være skattepliktig dersom arbeidsgiver yter noe tilbake til tredjeparten for at ansatte skal oppnå rabatten.
 
Det vil ikke være skatteplikt eller rapporteringsplikt for rabatter fra tredjeparter når arbeidsgiver ikke gjør annet enn å formidle rabattilbudet til de ansatte. Rabatter som er ensidige markedsføringstiltak, «nabolagsrabatter», o.l. profileringsrabatter skal ikke medføre skatteplikt eller rapporteringsplikt, mv. 
 
Grensedragningene; hva ligger i at arbeidsgiver må ha ytt noe for at ansatte oppnår fordeler? Eller hvor langt strekker «kun formidling» seg? Det er ikke lett å si så mye mer generelt om dette foreløpig.

Rapporteringsplikten innebærer at arbeidsgiver har plikt til å innhente opplysninger fra tredjepartene om ytelser som er gitt ansatte. Det skal imidlertid ikke kunne pålegges reaksjoner eller sanksjoner for brudd på pliktene dersom arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan ventes for å sørge for å få opplysningene fra ansatte og tredjepart. Det er fastsatt at fristen for å tidfeste og rapportere en slik ansattfordel i a-meldingen skal være to måneder etter at fordelen ble mottatt.
 
Det er på det rene at rapporteringsplikten vil omfatte skattepliktige rabatter fra tredjeparter og alle rabatter som ansatte gis ved kjøp av varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet. (hvor det gjelder en grense på kr 7 000.) Det vil bli en forenklet rapportering der det er opplagt at den årlige grensen ikke er nådd.

Skattedirektoratet arbeider i disse dager med en artikkel som skal gi mer konkret grunnlag for å avgjøre disse spørsmålene, herunder hva som er sammenligningsgrunnlaget for fastsettelsen av fordelen. BDO vil følge dette tett og kommer tilbake med et eget blogginnlegg der vi tar for oss praktiske konsekvenser av Direktoratets syn. 

Skjematisk oversikt: