11. mars 2020

NB! Fredag 13. mars kom regjering med nye regler for permittering. Les endringene her.
De fleste virksomheter i Norge er for øyeblikket i en ny og ukjent situasjon på grunn av det nye coronaviruset COVID-19.
For mange kan det være vanskelig å ha oversikt over situasjonen – og hvilke regler gjelder, egentlig? Her tar vi deg gjennom reglene som gjelder for permittering og sykepenger som følge av coronaviruset.
Permittering som følge av coronaviruset
Permittering betyr at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med lavere oppdragsmengde eller driftsstans.
Vilkårene for å kunne permittere har ikke endret seg i forbindelse med coronaviruset: Årsaken må være mangel på arbeid, eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan forutse og innrette seg etter.
For at Folketrygden skal yte dagpenger til permitterte arbeidstakere, må årsaken til driftsinnskrenkningen eller driftsstansen kunne dokumenteres (dvs. bevises). Det er som utgangspunkt forutsatt at årsaken anses dokumentert, dersom det foreligger enighet mellom arbeidsgiver og de ansatte om årsaken.
Om arbeidsgiver pålegger ansatte strengere karantene enn myndighetene offisielt anbefaler kan dette føre til at produksjon og leveranser påvirkes fordi det er for lite folk på jobb. Det er tvilsomt om dette er god nok grunn til permittering.
Varsling før permittering
Før arbeidsgiver kan iverksette permittering, skal de ansatte som utgangspunkt varsles med en frist på 14 dager. Dersom bedriften er bundet av tariffavtale kan det foreligge særskilte frister og drøftingsplikt. Drøfting med tillitsvalgte er – helt uavhengig av tariffavtale – god prosess.
Det kan under visse omstendigheter brukes en frist helt ned til to dager. NAV ser ut til å godta at varslingsfristen ved permittering på grunn av coronaviruset kan settes til to dager - dersom permitteringen på grunn av coronaviruset, er uventet eller uforutsett.
Husk at en mulig permitteringssituasjon ikke kan varsles. Et permitteringsvarsel skal gis uten forbehold. Gis permitteringsvarsel, så er det fordi permittering skal iverksettes.
Arbeidsgiverperioden gjelder fortsatt - enn så lenge
Arbeidsgiverperioden er den perioden arbeidsgiver må betale arbeidstakernes inntektsbortfall før Folketrygden overtar. Fra det tidspunktet Folketrygden overtar, mottar arbeidstaker dagpenger. Arbeidsgiverperioden er de 15 første dagene av permitteringen.
Det finnes visse unntak fra arbeidsgiverperioden, men disse gjør seg ikke gjeldende ved coronasituasjonen. Arbeidsgiver må derfor betale lønn for de 15 første dagene av permitteringen, men regjeringen har varslet at det vil komme endringer innen kort tid. Partene i arbeidslivet har bedt om at arbeidsgiverperioden fjernes helt, slik at Folketrygden betaler dagpenger fra første dag. Hva løsningen blir, gjenstår imidlertid å se.
Det er flere vilkår for at permitterte ansatte skal være berettiget til å motta dagpenger. Mer informasjon om dagpenger finnes på Navs nettsider.
Karantene og sykepenger
Mange arbeidsgivere har gitt karantene til arbeidstakere som har vært i smitteutsatte områder. Dersom den ansatte ikke kan utføre arbeid i karantene (f.eks. ved hjemmekontor), er det ingen automatikk i at arbeidstaker har rett til sykepenger fra Folketrygden.
En ansatt som er pålagt karantene av arbeidsgiver, og av denne grunn ikke får utført arbeid, vil som hovedregel ha krav på alminnelig lønn fra arbeidsgiver i perioden karantenen varer. Arbeidstakeren kan på eget initiativ ta kontakt med legen for å undersøke om han eller hun har rett til sykemelding.
Arbeidstakere som setter seg selv i karantene uten pålegg fra arbeidsgiver eller lege, har krav verken på lønn eller sykepenger.
Dersom arbeidstakeren skal få rett til sykepenger fra Folketrygden, må karantenen være pålagt av lege. Det er NAV – ikke legen – som avgjør om sykemeldingen godtas. I forbindelse med coronaviruset opplyser NAV at sykemeldinger som utgangspunktet godtas ved legepålagt isolasjon/karantene selv om smitte ikke er påvist. Det samme gjelder sykemelding som er gitt av lege, uten at arbeidstakeren har vært til fysisk undersøkelse.
Dersom arbeidstaker må være hjemme på grunn av stengte skoler, har arbeidstaker som utgangspunkt ikke rett til sykemelding. Er den ansattes barn sykt, kan dette føre til at den ansatte utgjør en smittefare og må være hjemme. I slike tilfeller bør den ansatte ta kontakt med legen.
Arbeidsgiverperioden på 16 dager er uforandret.
Bedre å være på den sikre siden
Selv om Folketrygden ikke tar regninga for alle forholdsregler som iverksettes av norske virksomheter, som for eksempel avlysning av arrangementer eller karantene, er det bedre å være føre var.
I tillegg er det viktig å følge med på rådene og informasjonen som gis, oppdatere og diskutere med hverandre og følge retningslinjer man får fra sin ledelse. Disse diskusjonene tar vi gjerne med både kunder og andre som trenger å drøfte noe i relasjon jussen rundt coronaviruset.
Synes du det er vanskelig å finne fram i mylderet av informasjon? Vi har samlet de viktigste lenkene for oppdateringer om viruset her.
Trenger du bistand? Vi kan hjelpe deg. Kontakt ditt lokale BDO-kontor eller se hvordan vi kan hjelpe deg her.