Regjeringen går ikke videre med forslagene til Kraftskatteutvalget

Kraftskatteutvalget foreslo endringer i skattleggingen av vannkraftnæringen i NOU 2019: 16. Endringsforslagene gjaldt grunnrenteskatten, eiendoms- og formuesskatten, naturressursskatt og den ordinære selskapsskatten. I tillegg ble det foreslått å avvikle konsesjonsavgiften og konsesjonskraftordningen. Regjeringen har besluttet å ikke gå videre med noen av forslagene fra Kraftskatteutvalget. 

 

Bakgrunn for kraftskatteutvalget

Regjeringen Solberg nedsatte 22. juni 2018 et ekspertutvalg for å vurdere beskatningen av vannkraftverk. Utvalget hadde som mandat å gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Hovedoppgaven var å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført. Under skisserer vi hovedpunktene i gjeldende rett på området og hva som var Kraftskatteutvalgets forslag. 

Gjeldende rett for Vannkraftnæringen

Vannkraftbeskatningen omfatter etter gjeldende rett ordinær overskuddsbeskatning, eiendomsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. I tillegg betaler næringen konsesjonsavgifter og avgir konsesjonskraft.  

Alminnelig inntektsskatt for kraftforetak (selskapsskatt)
Vannkraftverk skattlegges etter de ordinære reglene om alminnelig inntekt i skatteloven.   Dette innebærer at overskudd i selskapet skattlegges som alminnelig inntekt med en skattesats på 22 % i 2020. Motsatt får selskapet fradrag for kostnader, herunder avskrivninger, i alminnelig inntekt etter de samme reglene som andre skattepliktige.  

Som følge av særtrekk ved kraftforetakene er det gitt særregler ved beregningen av alminnelig inntekt. Kraftforetak fradragsfører lineære avskrivninger for enkelte særskilte driftsmidler i kraftanlegg.   For slike driftsmidler er det antatt at lineære avskrivninger i større grad enn saldoavskrivninger tilsvarer det økonomiske verdifallet. Slike særskilte driftsmidler er eksempelvis dammer, tuneller og kraftstasjoner. 
For kraftforetak gis det fradrag for gjeldsrenter i grunnlaget for alminnelig inntekt,  men ikke i grunnlaget for grunnrenteskatt. Til dette kommer rentebegrensningsregelen ved lånefinansiering av kraftforetak fra offentlig eier.  

Gevinst ved realisasjon av driftsmidler i kraftforetak er skattepliktig inntekt etter skattelovens alminnelige regler. Unntak gjelder for gevinst ved samlet realisasjon av de særskilte driftsmidlene i kraftanlegg og fallrettigheter eller andel i slike, dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunkt for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Et tilsvarende fritak finnes for gevinstbeskatning i grunnrenteskatten. 

Grunnrenteskatt til staten
Grunnrenteskatt til staten kommer i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. Grunnrenteskatten beregnes med en sats på 37 % for kraftverk med påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer.  Grunnlaget for grunnrenteskatt beregnes ved å ta utgangspunkt i normert markedsverdi av det enkelte kraftverks produksjon i inntektsåret, fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift samt eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg gis fradrag for en friinntekt som skal kompensere for verdifallet ved avskrivninger over driftsmidlenes levetid, i stedet for umiddelbar utgiftsføring. Grunnlaget for grunnrenteskatt vil enten være positiv, null eller negativ. Negativt grunnlag fra 2007 eller senere, fra andre kraftverk som den skattepliktige eier, eller grunnlag fra andre kraftverk innenfor samme konsern, kan samordnes. 

Naturressursskatt til kommune og fylkeskommune
Eier av kraftverk er pliktig til å betale naturressursskatt til kommune og fylkeskommune.  Naturressursskatten beregnes på grunnlag av 1/7 av et kraftverks samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks foregående årene.  Dersom naturressursskatten overstiger fastsatt inntektsskatt til staten for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag senere år med rente fastsatt av Finansdepartementet. 

Eiendomsskatt til kommune
Det er kommunene selv som avgjør spørsmålet om eiendomsskatt og omfanget av denne. Eiendomsskatt kan ilegges kraftanlegg etter eiendomsskattelova § 3. Etter bestemmelsen har kommunen valgfrihet til å bestemme hvilken type eiendommer som skal skattlegges. Etter gjeldende rett skal produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner inngå i eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk. 
Eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg beregnes ut fra verdien (salgsverdien) som anlegget blir satt til ved fastsettelse av formues- og inntektsskatt året før skatteåret.  Det gis fradrag for driftskostnader, konsesjonsavgift, eiendomsskatt og pliktig grunnrenteskatt. 

Konsesjonskraft og konsesjonsavgift 
Konsesjonskraften og konsesjonsavgiften er regulert i henholdsvis vassdragsreguleringsloven og vannfallsrettighetsloven. 

Konsesjonsavgiften ble innført for å gi kommunene og staten kompensasjon for generelle skader og ulemper som følge av utbygging av vassdrag, som ikke ble kompensert på annen måte, samt en rett til en andel av verdiskapningen som fant sted. Eiere av større vannkraftverk som har konsesjon etter vassdragsreguleringsloven og vannfallsrettighetsloven har plikt til å betale konsesjonsavgifter til staten og kommuner som er berørt av kraftutbyggingen. 

Konsesjonskraftens hensikt er å sikre de berørte utbyggingskommunene kraft til alminnelig forsyning til en rimelig pris. Eiere av større vannkraftverk med konsesjon må avstå konsesjonskraft til kommunen, og eventuelt fylkeskommune. 

Beregningen av konsesjonsavgiften og konsesjonskraften tar utgangspunkt i et kraftgrunnlag, som er en beregning av effekten kraftverket kan gi. 

 

Dette var forslagene fra Kraftskatteutvalget 

Utvalget har foreslått endringer i grunnrenteskatten, eiendom- og formuesskatten, i konsesjonskraften og konsesjonsavgiften samt naturressursskatten. I tillegg mener utvalget at det bør gjøres vurderinger av om det er behov for justering av fradragsrammen i rentebegrensningsregelen for selskaper med inntekt fra kraftproduksjon. 

Forslagene kommer på bakgrunn av en oppfatning om at bruttoavgifter – og konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt, som har egenskaper som bruttoavgifter – medfører at samfunnsøkonomiske gunstige ressurser kan gå tapt fordi de ikke er lønnsomme å gjennomføre for selskapet. Dette på bakgrunn av at en bruttoavgift ikke vil tilpasses selskapets lønnsomhet, noe som dermed øker selskapets krav til salgspris for at investeringen skal være lønnsom. Etter utvalgets syn svekker dette selskapenes investeringsinsentiv. 

Utvalget har derfor foreslått en omlegging av dagens kraftskatteordning med større vekt på nøytral grunnrenteskatt og mindre vekt på konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt. 

Grunnrenteskatten
Utvalget var av den oppfatning at en nøytral grunnrenteskatt ikke hindrer selskapenes investeringer og derfor bør videreføres. For at nøytralitet skal oppnås, må relevante kostnader og inntekter inngå i skattegrunnlaget med beløp lik nåverdien av kostnadene og inntektene, slik at en skattlegger det reelle resultat. Med dette tar staten lik andel av tap i ulønnsomme prosjekter som den gjør av gevinsten i prosjekter med lønnsomhet. På den måten endres ikke den relative avkastningen for selskapet. 

Utvalget har likevel foreslått visse endringer i grunnrentebeskatningen:

• Den nedre grensen for plikten til å betale grunnrenteskatt er foreslått redusert fra 10 000 kVA til 1 500 kVA. Grensen på 10 000 kVA gir etter utvalgets oppfatning selskapene insentiv til å neddimensjonere eller dele opp kraftverk for å unngå grunnrenteskatt. Dermed er det lønnsom, fornybar kraft som ikke vil bygges ut samtidig som skatteinntektene reduseres. Det er etter utvalget syn ingen faglige grunner til å skille mellom små og store vannkraftverk i grunnrenteskatten. 
• Det klargjøres i skatteloven at kraftforetakene får fullt fradrag i grunnrenteskatten for skattemessig gjenstående verdi og andre utgifter i de tilfeller kraftverk stenges ned. 
• Inntekter og salg av opprinnelsesgarantier tilknyttet vannkraft inkluderes i grunnlaget for grunnrenteskatt. 
• Ved oppfølgningen av utvalgets forslag bør det vurderes nærmere om det er hensiktsmessig å gå over til å beregne grunnrenteskatt på selskapsnivå fremgår på kraftverksnivå, og eventuelt på hvilket tidspunkt en slik omlegging er hensiktsmessig. 

Eiendomsskatt og formuesskatt
Utvalget er av den oppfatning at eiendomsskatt har egenskaper som en bruttoavgift og dermed svekker selskapenes insentiv til å investere i lønnsomme vannkraftressurser. 

Følgende er foreslått av utvalget: 

• Produksjonsutstyr, produksjonsinstallasjoner og fallrettigheter skal ikke lenger inngå i grunnlaget for eiendomsskatt på vannkraftanlegg. 
• Grunnlaget for eiendomsskatt for vannkraftanlegg verdsettes til skattemessig verdi: verdsettelsesmetoden blir da den samme for stor og liten vannkraft. 
• Formuesskattegrunnlaget for vannkraftanlegg skal svare til skattemessig verdi av driftsmidlene, inkludert produksjonsutstyr, produksjonsinstallasjoner og fallrettigheter. 

Konsesjonskraft og konsesjonsavgift
Utvalget fremhever at konsesjonskraft og konsesjonsavgift beregnes uavhengig av lønnsomheten. Ordningene har etter utvalgets oppfatning egenskaper som bruttoavgifter og kan hindre selskapene i å gjennomføre samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer. 

Utvalget har på bakgrunn av dette foreslått følgende:

• Konsesjonskraftordningen avvikles
• Konsesjonsavgiften avvikles
• Fordelingshensyn og behovet for overgangsordninger bør vurderes nærmere

Naturressursskatt
Fordi naturressursskatten motregnes krone for krone i statlig selskapsskatt vil den etter utvalgets oppfatning normalt ikke påvirke selskapenes investeringsinsentiv. Naturressursskatten er dermed et virkemiddel for omfordeling av grunnrente fra staten til kommuner og fylkeskommuner. 

Det er foreslått følgende i relasjon til naturressursskatten:

• Vurdere om det er hensiktsmessig å endre grensen for naturressursskatt jf. utvalgets forslag til reduksjon av nedre grense i grunnrenteskatten. 

Selskapsskatt
Utvalget mener det er behov for å vurdere justering av fradragsrammen i rentebegrensningsregelen for selskaper med inntekt fra vannkraftproduksjon.

Provenyvirkning
Etter utvalgets syn kunne provenynøytralitet oppnås ved økning av grunnrenteskattesatsen med anslagsvis 2 prosentenheter til 39 %, forutsatt flertallets tilrådning for fastsetting av risikofri friinntektsrente (lik gjennomsnittlig rente på 12 måneders statskasseveksler som oppdateres årlig). 

Forslagene ville etter utvalgets oppfatning medført vesentlige endringer i fordelingen av skatteinntekter mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Ønsket fordeling kunne dermed oppnås ved egne ordninger for omfordeling. Utvalget foreslo også at det gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk.

 

Regjeringen besluttet å ikke følge forslagene

Regjeringen kommuniserte i en pressemelding 18. februar 2020 at den ikke går videre med noen av Kraftskatteutvalgets forslag for vannkraft. Dette særlig på bakgrunn av innspill fra kommunene og næringen selv. 

Konsekvensen er at gjeldende skatteordning på området som gjennomgått ovenfor, videreføres. 

 

Fikk du med deg denne artikkelen? Forslag om å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift.