• Slik kan du spare toll og eksportavgift for fisk og sjømat til EU
Blogg:

Slik kan du spare toll og eksportavgift for fisk og sjømat til EU

17. januar 2019

Regelverket for toll på norsk sjømateksport til Europa er så omfattende at mange små og mellomstore bedrifter velger å betale toll. Det kan imidlertid være mye å spare på å be om hjelp for å slippe toll og søke refusjon av for mye betalt eksportavgift.

I 2018 eksporterte vi norsk sjømat for til sammen rekordhøye 99 milliarder kroner. Bare laksen alene sto for hele 65 milliarder kroner. Nesten 70 prosent av denne eksportverdien gikk til Europa.

Et omfattende avtale- og kvotesystem

For at fiskeeksportøren skal få full tollfrihet eller redusert toll på sjømaten, må de imidlertid sette seg inn i et omfattende avtale- og kvotesystem. Oppå dette kommer også regelverket om opprinnelse, fartøys- og dokumentasjonskrav og utregning av eksportavgift.

Resultatet av det komplekse regelverket er for mange små og mellomstore bedrifter at de i stedet velger å betale tollen i mottakerlandet. Med tollsatser på opp mot 20 prosent i EU kan det imidlertid være store summer å spare på å søke hjelp til å redusere eller slippe hele tollen.

BDOs tolleksperter bistår stadig flere fiskeeksportører med å se på muligheten for dette. Vi hjelper også mange med å søke refusjon av for mye betalt eksportavgift.

 

Les: Her er BDOs omfattende spesialkompetanse innenfor norsk sjømatnæring

 

Dette er avtalene som regulerer EU-handelen

I EU-systemet reguleres handelen med norsk fisk av disse tre avtalene:

  • Fiskebrevet: Frihandelsavtalen mellom EF og Norge fra 1973 omfattet ikke handel med fisk og fiskeprodukter. I fiskebrevet forpliktet imidlertid Norge seg til å gi lettelser, blant annet på vin, mot å få lettelser på vår eksport av fisk og fiskeprodukter.

Fiskebrevet gir full tollfrihet for klippfisk av torsk og redusert toll for fryste fileter av sild og makrell (3 prosent) og fryste pillede reker (7,5 prosent).

  • Kompensasjonsavtalene: For at Norge ikke skulle få dårligere behandling enn tidligere ved eksport av fisk til land etter at de ble medlem i EU, ble det inngått tilleggsavtaler til EØS-avtalen.

Disse kvotene gir tollfrihet på ulike produkter av blant annet laks, reker, krabber, makrell og sjøkreps. De gir også en tollreduksjon på fryste sildelapper.

  • EØS-avtalens protokoll 9: Her gis det tollfrihet på hvitfisk (torsk, sei, hyse, blåkveite) og tollreduksjon for blant annet fryste fileter av hvitfisk.

Tollpreferansen i denne protokollen gis imidlertid ikke for de viktige norske fiskeslagene sild, makrell, laks, reker og kamskjell. Disse reguleres av Fiskebrevet, kompensasjonsavtaler eller WTO-satser.

I alt er det 75 ulike kvoter for forskjellige fiskeprodukter som kan gi tollfrihet eller tollreduksjon ved eksport til EU. Kvotene fungerer etter «først til mølla»-prinsippet ved innfortolling. Det er heller ingen automatikk for å få trekk på disse kvotene.

Når kvotene er brukt opp, foregår handelen etter EØS-avtalens protokoll 9. Her er det ingen kvoteavgrensning.

Sjømatrådet publiserer hver uke oppdateringer om hvor mye som er igjen av de forskjellige EU-kvotene på sin hjemmeside. Man kan også gå inn på EUs tolltariff, TARIC, og slå opp kvotene på varenummer.

Dette er en norsk fisk

For å kunne kalles «norsk» er hovedregelen at fisken må være fremstilt i sin helhet i Norge eller ha gjennomgått nok bearbeiding i Norge.

Fiskebrevet har også egne opprinnelsesregler, som hovedtrekk sier at produktet skal ha fremkommet ved fiske i Norge av norsk fartøy* for at det skal kunne kalles «norsk».

For eksport på kvoter fra kompensasjonsavtalene eller under EØS-avtalen er det opprinnelsesreglene i den såkalte Pan-Euro-Med-konvensjonen (PEM) som gjelder. Disse har også erstattet EØS-avtalens tidligere opprinnelsesregler.

Konsekvensene av dette er at alle avtalene innenfor det paneuropeiske området (som inkluderer Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Marokko, Tyrkia, Syria, Tunisia, Vestbredden og Gaza-stripen) har felles opprinnelsesregler.

Det gjør det enklere å drive handel til forskjellige land. Innsatsvarer fra landene kan også benyttes til fremstilling av et opprinnelsesprodukt, såkalt kumulering.

 

Stor oversikt: Se hvilke land som kan kumulere med hvem her

Også her finner man egne regler til fartøyet, mannskapet og eierforholdet, tilsvarende dem i fiskebrevet.

Krav til opprinnelsesdokumentasjon

For å oppnå tollfrihet eller redusert toll etter en av disse avtalene, må fisken følges av et opprinnelsesdokument. Det kan enten være opprinnelsessertifikatet EUR1, utstedt av eksportør og stemplet av tolletaten, eller en opprinnelseserklæring utstedt av eksportører og godkjent av tolletaten.

  • Har fisken vært gjennom flere ledd med leverandører, skal den også følges av nasjonale leverandørerklæringer. Fisken skal kunne følges helt fra landing, via eventuell produksjon og frem til eksporttidspunktet.
  • Brukes en av kvotene fra en kompensasjonsavtale eller fiskebrevet, skal «Norge» angis som opprinnelsesland, enten på EUR1-sertifikatet eller på opprinnelseserklæringen**.
  • Eksporteres det under EØS-avtalen, skal opprinnelse være angitt som «EØS». Skulle kvotene være oppbrukt ved eksporttidspunktet, vil EØS-opprinnelse bli godkjent. Fisken endrer da status fra «Norsk» til «EØS»-fisk.
  • Det er ikke mulig å «helgardere» ved å påføre «Norge/EØS» som opprinnelsesland. Opprinnelsesbevis på slik påtegning vil bli underkjent i importlandet.

 

Fordi Norge gjennom EØS-avtalen er harmonisert med EU på matområdet, er det ikke behov for sertifikater fra Mattilsynet når man eksporterer til EU. Denne handelen er dokumentfri. Andre land utenfor EU kan imidlertid ha krav om spesifikke eksportdokumenter som man etter søknad kan få hos Mattilsynet.

 

Les også: Derfor er det viktig å overholde dokumentasjonskravene ved vareeksport

 

Krav til eksportørregistrering og eksportavgift

For å eksportere fisk og fiskevarer, må eksportøren være registrert som eksportør av Norges sjømatråd. Årsavgift for registrering er 15 000 kroner, og skal betales til Norges sjømatråd. Det må også betales eksportavgift etter satser på mellom 0,3 og 1,05 prosent av FOB-verdien på fisken (Free On Board, Incoterm).

Enkelte forsendelser, som fisk til hjelpeorganisasjoner, er unntatt eksportavgift.

Referanser:

www.seafood.no

www.toll.no

www.mattilsynet.no

www.sjomatalliansen.no