28. januar 2019
Sjansen for at Storbritannia forlater EU uten noen form for handelsavtale har økt. Har selskapet ditt investeringer i landet, er det viktig å forstå hva en slik «hard brexit» betyr for fritaksmetodens rekkevidde.
Som kjent led Theresa May et sviende nederlag da Underhuset stemte mot skilsmisseavtalen mellom Storbritannia og EU. Avtalen tok sikte på å regulere forholdet mellom Storbritannia og EU, og innebar at Storbritannia skulle behandles som et EU-medlem uten beslutningsmyndighet i en overgangsperiode på to år. Forlater Storbritannia EU uten en slik utmeldingsavtale den 29.mars 2019, skal ikke Storbritannia lenger behandles som EU-medlem eller part i EØS-avtalen. Dette omtales som «hard brexit».
Flere er nå av den oppfatning at sjansen for en såkalt «hard brexit», hvor Storbritannia forlater EU uten noen form for handelsavtale, har økt. Det er dermed på høy tid å vurdere hvilke konsekvenser en «hard brexit» kan få dersom man har investeringer der. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan «hard brexit» vil kunne påvirke fritaksmetoden. Dette er forhold som norske selskapsaksjonærer som eier aksjer i Storbritannia bør være oppmerksom på.
Generelt om fritaksmetoden for norske selskapsaksjonærer
Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer er fritatt for beskatning av aksjeutbytte og gevinst på aksjer, samtidig som det ikke innrømmes fradrag for tilsvarende aksjetap . Investeringer i foretak hjemmehørende i EØS omfattes av fritaksmetoden såfremt det utenlandske foretaket «tilsvarer» et norsk aksjeselskap eller annet foretak som er omfattet. 3 % av utbytte vil likevel være skattepliktig dersom vilkårene om skattekonsern ikke er oppfylt.
Selskap hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS omfattes ikke av fritaksmetoden.
Inntekter fra foretak hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland er omfattet av fritaksmetoden når skattyteren sammenhengende i en periode på to år har eid minst 10 % av kapitalen og har hatt minst 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen.
Fritaksmetodens rekkevidde ved «hard brexit»
Skulle Storbritannia gå ut av EU uten en avtale, vil dette medføre at aksjer i britiske selskap ikke lenger omfattes av fritaksmetoden med mindre kravene til eiertid og eierandel er oppfylt. Med andre ord, eier man mindre enn 10 % av selskapet, vil utbytter og gevinst ved realisasjon være skattepliktig for en norsk selskapsaksjonær. Selv om eierandelen overstiger 10 %, er man fortsatt utenfor fritaksmetodens rekkevidde dersom aksjene eies i mindre enn to år.
Tilsvarende vil tap være fradragsberettiget i de tilfeller aksjonær (alene eller sammen med nærstående) ikke på noe tidspunkt i de to foregående år har eid mer enn 10 % av aksjene/stemmene i foretaket.
Kildeskatt
Skatteavtalen åpner for at både Norge og Storbritannia kan skattlegge aksjeinntekter som en norsk aksjonær har fra aksjer i et britisk selskap og omvendt. På nåværende tidspunkt har ikke Storbritannia internrettslig hjemmel for kildeskatt på utbytter. Dermed vil aksjeinntekter fra et britisk selskap til en norsk aksjonær kun komme til beskatning i Norge.
Etter norsk intern rett er det kildeskatt på utbytte til utenlandske selskapsaksjonærer hjemmehørende utenfor EØS. Hard brexit vil dermed kunne medføre at britiske aksjonærer i norske selskap må betale kildeskatt på utbytte. Skattesatsen er i skatteavtalen begrenset til 15 % dersom aksjonæren indirekte eller direkte eier mindre enn 10 % av kapitalen i det utdelende selskapet. Hvis virkeligrettighetshaver til utbyttet direkte eller indirekte innehar minst 10 % av kapitalen i det utdelende selskapet eller er en pensjonsinnretning, er denne fritatt for kildeskatt.
Fra og med 1. januar ble det satt i verk nye regler vedrørende krav til dokumentasjon for trekk av kildeskatt med lavere sats enn den ordinære på 25 %. Det må fremlegges en godkjent refusjonssøknad eller godkjenning fra norske skattemyndigheter på at utbyttemottakeren har krav på lavere kildeskatt eller fritak. Dette betyr at britiske aksjonærer må innhente en slik godkjenning for å unngå trekkplikt.
Realisasjon bør vurderes ved latente gevinster
Isolert sett – for å unngå gevinstbeskatning - bør selskapsaksjonærer med latente gevinster på britiske aksjer, vurdere å selge disse før brexit dersom krav til eiertid og eierandel ikke er oppfylt. Siden utbytter fra selskap hvor man eier mindre enn 10 % vil være skattepliktig inntekt ved hard brexit, kan det være naturlig å gjøre en vurdering av investeringene på mer generelt grunnlag.