20. mars 2020
Denne perioden av året – denne første vårmåneden, pleier å være fylt av forventning, glede og iver over en lysere tid. En tid hvor vi samles ute på lekeplasser, fotballbaner, kafeer og restauranter; hvor vi får ny energi og nye krefter etter en lang vinter. Men tidlig i januar kom de første signalene: Denne våren ville bli annerledes.
Først for en uke siden forsto vi mer av omfanget. Fremdeles kjenner vi ikke alle konsekvensene. Men hverdagen slik vi har kjent den, er i endring. Daglig møtes vi av tabloide overskrifter og krigstyper med skremselspropaganda og advarsler. Næringslivet går en usikker tid i møte; næringslivet i Norge består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør bærebjelken i det norske samfunnet. Flere bedriftseiere og – ledere - sitter i disse dager sammen for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping også i fremtiden.
Fremtidsutsiktene og markedet endrer seg daglig. De planene vi la før jul, er ikke lenger relevant. Det er et enormt tilfang av informasjon, tips og råd for hvordan håndtere den situasjonen vi befinner oss i. Vi ønsker å løfte blikket. Det er viktig at hver og en av oss, som arbeidsgivere og samfunnsbyggere, gjør hva vi kan for å sikre at vi har trygge arbeidsplasser og lønnsom forretning også etter dette.
Forskjellige utfordringer
Hvilke utfordringer den ulike virksomheten står ovenfor, vil variere. De fleste er i en svært uvanlig og krevende situasjon. Det finnes ikke kun ett svar for hvordan man skal møte denne situasjonen - det finnes ikke kun én løsning. Hvilket av tiltakene som er viktigst eller mest presserende, vil avhenge av hvilke utfordringer du og din virksomhet møter. Dette vil også variere avhengig av hvilket tidsperspektiv vi har foran oss, og etter hvert som landskapet vi skal navigere i endrer seg. Vi mangler dessverre en svært avgjørende forutsetning for å ta gode beslutninger. Datoen for at vi igjen har et velfungerende samfunns- og næringsliv er ikke satt.
Pakker fra regjeringen
Kjære Erna, Jan Tore og Torbjørn.
Omfattende tiltak er iverksatt for å redusere smitte. Paradoksalt rammer de samme tiltakene næringslivet hardt. Regjeringen har presentert strakstiltak som en innledende fase. Den første fasen har i for stor grad hatt fokus på å redusere nedside. Kostnadsreduserende tiltak knyttet til permitteringsregler og arbeidsgivers lønnsplikt, samt kutt i arbeidsgiveravgiften, vil kunne bidra til å holde flere bedrifter flytende. Tiltakene for næringslivet har således så langt hatt et fokus på kostnadsreduksjon og tilgang på lånt kapital. Vi er helt klare på at fremtidig tiltak bør stimulere til økt aktivitet, men også sikring av omsetning hos de som treffes hardest.
Til alle i næringslivet: Sørg for å sette dere grundig inn i tiltakene som regjeringen presenterer, og benytt dere av dem. Vi tror at samlede tiltak fra Regjeringen uansett vil gi et solid bidrag til de virksomhetene som rammes. Men vær nøye med å vurdere egen risiko, kroner og eventuelle garantier, før du eller dere takker ja. Tilgang på kapital alene, hjelper sjeldent mot sviktende etterspørsel etter de varer og/ eller tjenester du tilbyr.
Hva med likviditeten?
Det første som kommer under press idet omsetning uteblir, er bedriftens evne til å innfri sine forpliktelser. Det er nå det lønner seg å «ha penger på bok». Det er nå det er fordelaktig å ha en god relasjon til banken. For det er dyrt å være fattig, og det er vanskelig å gjøre gode avtaler med leverandører når også leverandørens likviditet er under press. Sikre at du er tidlig ute med å avdekke eventuelle likviditetsproblemer. Kall inn dine viktigste og største leverandører og andre kreditorer, til en åpen dialog. Sørg for at dere sammen finner løsninger som sikrer at begge parter kommer ut av situasjonen med en solid plattform for langsiktig og lønnsom drift.
De bedriftene som har eiere med et langsiktig perspektiv og god tilgang på kapital, har best forutsetninger for å overleve denne vanskelige tida. De har også den beste posisjonen for å utnytte muligheter som ligger i det nye landskapet. Desto tidligere man kan ha en åpen dialog med eier om tilgang på kapital, desto bedre. Dersom eier derimot ikke ønsker eller evner å styrke virksomheten med tilført kapital, bør andre samarbeidspartnere vurderes. Er det mulig å få tilført kapital fra bank? Er det en mulighet å få inn nye eiere? Vil dagens eier i så tilfelle være villig til å redusere sin eierandel? Har selskapet mulighet til å inngå et strategisk samarbeid, som i tillegg til å tilføre kapital også tilfører kompetanse?
Styrets forvaltningsansvar
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet. Styret har ansvar for at selskapet til enhver tid har forsvarlig egenkapital og nok penger til å gjøre opp sine forpliktelser ved forfall. Hva som til enhver tid er forsvarlig egenkapital og tilfredsstillende likviditet, vil ha sammenheng med virksomhetens art, omfang og risiko. Det som treffer oss nå, har totalt endret rammebetingelsene for å drive lønnsom virksomhet.
Både mangelen på penger og tapt egenkapital medfører handleplikt for styret. Dette betyr at styret plikter å iverksette tiltak for å redde selskapet og / eller redusere tapet for kreditorene. Styret må vise reaksjonsdyktighet og gjennomføringskraft sammen med daglig leder.
Tilførsel av kapital fra eiere, låneopptak i bank, reduksjon i kostnader og aktivitet som øker omsetningen vil være en god kombinasjon som bidrar til varig lønnsom drift.
Husk at det å gjennomføre en styrt avvikling eller å begjære selskapet konkurs, også kan være en klok og ansvarlig beslutning. Samfunnet heier i stadig større grad på de som satser, som tør å gjøre feil og lærer av dem.
Muligheter i et nytt landskap
En vurdering av de langsiktige, strategiske veivalgene er ikke det rette i denne situasjonen. Det som imidlertid må vurderes, med en solid dose realitetsorientering, er muligheter og utfordringer på kort sikt. Åpner det seg muligheter for din bedrift i dette landskapet? Hvilke utfordringer ser dere? Desto tidligere dere avdekker dette, desto bedre. Det er stor sannsynlighet for at markedet for salg av dine varer og tjenester er endret. Det store spørsmålet er – høyere, lavere eller fraværende etterspørsel? Vi tror de mest kreative og fremoverlente selskapene vil finne og utvikle nye forretningsmuligheter, i et totalt endret marked. Ta plass og gi gass!
Så; hva nå? En realistisk tilnærming og vurdering av fremtidige muligheter er avgjørende. Det vil danne grunnlaget for de beslutninger og veivalg hver enkelt gjør i løpet av krisen vi alle befinner oss i. Hvilken kompetanse skal vi videreutvikle? Hvilke miljøer skal vi knytte til oss for å utvikle oss videre? Hvordan ser markedet ut for produktene og tjenestene våre? Denne krisen vil påvirke hvordan vi samhandler, arbeider og lever. Det vil påvirke hvilke produkter og tjenester som etterspørres, og hvordan de leveres.
Husk også å ta vare på hverandre. Det er et lederansvar å sikre at hver enkelt føler seg ivaretatt, også gjennom en krevende situasjon. Bruk nettverket du har rundt deg for å gi og motta støtte. Sørg for å holde deg oppdatert til enhver tid, slik at beslutninger tas med faktabasert innsikt. Verdiskapning skjer i samspillet mellom mennesker, både i dag og i fremtiden.
Ingen vet i dag hvordan krisen vil påvirke våre vaner. Dette påvirker allerede hvordan vi arbeider, trener, sosialiserer, tar vare på helsen vår og våre familiemedlemmer og hvordan vi utdanner barna våre. Det vi imidlertid kan forvente er at dette vil påvirke oss over lang tid. Vi kan fort bli mer skeptiske og mistroiske, samtidig som vi kan komme til å knytte tettere bånd og utvikle nye former for samarbeid, på tvers av geografi og bransjer. Vi vil se nye muligheter og løsninger i teknologi. På mange måter er vi nærmere hverandre, selv om den fysiske avstanden er større.
Vi i BDO vil oppfordre alle til å bruke momentet i samhandlingen og fellesskapsfølelsen i denne tøffe tiden, for å utvikle gode medarbeidere og god forretning også for fremtiden.
Norge og verden står sammen i en felles dugnad. Vi i norsk næringsliv kan videreføre denne mentaliteten.
Se vår samleside om korona her.