26. juni 2019
Høyesterett har konkludert med at Oslo kommune ikke hadde adgang til å kreve inn eiendomsskatt for 2016. Et lite mindretall av skattyterne vil dermed få tilbakebetalt ulovlig innkrevd eiendomsskatt. Hvilken betydning har dommen for øvrige skatteytere som ikke deltok i søksmålet eller som har klaget på eiendomsskatten? Må kommunen betale tilbake?
Innføring av eiendomsskatt i Oslo
Partiene som gikk til valg på å gjeninnføre eiendomsskatt i Oslo vant kommunevalget i 2015. Som lovet i valgkampen, ble det jobbet hardt for å innføre eiendomsskatt så raskt som mulig.
Oslo bystyre fastsatte 16. desember 2016 at det skulle skrives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer med unntak av verk, bruk og næringseiendom. For boliger skulle den skattemessige formuesverdien benyttes, mens andre eiendommer måtte takseres. Skattesats ble satt til to promille. Alle selvstendige boenheter fikk et bunnfradrag på fire millioner kroner. Eiendomsskatten ble beregnet etter at bunnfradraget var trukket fra skattemessig formuesverdi. Dette medførte at om lag 80 % av alle boenhetene i Oslo ble fritatt for eiendomsskatt.
Alle vedtak som utskrev eiendomsskatt ble sendt til skattyterne 30.juni 2016.
En gruppe skattytere gikk til sak mot Oslo kommune og hevdet at eiendomsskatten var ulovlig. Det ble anført at bunnfradraget var for høyt slik at kun et mindretall av boligeierne ble rammet. Videre ble det gjort gjeldende at eiendomsskatten var for sent utskrevet.
Kommunen vant frem i tingretten, men lagmannsretten kom til at kommunen hadde utskrevet eiendomsskatten for sent med den følge at utskrivningsvedtakene for 2016 er ugyldige. Bunnfradraget ble imidlertid ansett å være innenfor eiendomsskattelovens rammer.
Bunnfradraget er ikke for høyt
Høyesterett fastslår at det er en nedre grense for hvor høyt et bunnfradrag kan være før skatten ikke lenger er en allmenn skatt. I utgangspunktet gis det uttrykk for at når en så stor andel som 80 % av boligeiendommene fritas, tilsier dette at skatten ikke lenger er allmenn. På den annen side er det et stort antall eiendommer som rammes, disse eiendommene er spredt over store deler av byen og det er ikke bare en type eiendom som rammes av skatten. På denne bakgrunn mener Høyesterett at skattens allmenne preg er i behold selv om en stor andel av eiendommene er fritatt.
Kommunen var for sene i 2016
Høyesterett anerkjenner at kommunens arbeid med å skrive ut eiendomsskatt var omfattende og krevende, og at det trolig ikke kunne vært gjennomført raskere. Arbeidet med innføringen av eiendomsskatten begynte så sent at det ikke var realistisk å rekke fristen 1. mars 2016. Kommunen ble ikke hørt med at skattyterne hadde fått tilstrekkelig varsel om eiendomsskatten på andre måter slik som medieomtale eller foreløpige varsler hvor skatten ikke var beregnet.
Det fastslås at det er utskrivningsvedtaket hvor skatten er beregnet konkret i det enkelte tilfellet som avbryter fristen. Flertallet i Høyesterett (3-2) konkluderer med at fristen er oversittet. Konsekvensen av dette er at vedtakene er ugyldige.
Må kommunen betale tilbake all eiendomsskatt for 2016?
Oslo kommune har opplyst på sine nettsider at:
«Det er opp til bystyret i Oslo å avgjøre hvilke konsekvenser dommen skal få for dem som ikke var del av gruppesøksmålet og klaget innen fristen».
Det er litt uklart om formuleringen må forstås slik at alle skattytere som ikke har klaget vil få tilbakebetalt ulovlig innkrevet eiendomsskatt eller om det bare vurderes å tilbakebetale til de som har klaget innen fristen, men som ikke var en del av søksmålet.
I en lignende sak kom Sivilombudsmannen til at Midtre Gauldal kommune måtte tilbakebetale ulovlig innkrevet eiendomsskatt til alle innbyggerne, også de som ikke hadde klaget.
Etter vår vurdering er det i strid med grunnleggende rettsidealer dersom kommunen kan beholde ulovlig innkrevd eiendomsskatt. Det ville være svært urimelig om de skattytere som stoler på at kommunen gjør ting rett, skulle bli straffet for det ved ikke å få tilbakebetalt ulovlig innkrevd skatt. Det ryddigste og enkleste vil være at alle får tilbakebetalt den eiendomsskatten de har betalt i 2016. Neste bystyremøte er planlagt 4. september. Vi venter i spenning.
Må kommunen tilbakebetale eiendomsskatt fra 2017?
I 2017 økte eiendomsskatten på alle eiendommer som ikke var verk, bruk eller næringseiendom til 3 promille. Siden eiendomsskatten for 2016 er ugyldig og loven fastsetter at eiendomsskatten ikke kan være høyere enn 2 promille første år eller ved gjeninnføring av eiendomsskatten, er det relevant å spørre seg om kommunen har lov til å kreve inn eiendomsskatt med 3 promille for 2017.
Det er varslet et nytt søksmål mot kommunen som angriper eiendomsskatten for 2017. Oslo kommune har så langt vist til at de ikke anser det som hensiktsmessig å besvare søksmålsvarselet før det foreligger en rettskraftig dom for 2016. Dette er nok et spørsmål bystyret bør ta stilling til.