• Revidert nasjonalbudsjett 2019
Blogg:

Viktigste endringer for skatt og avgift i Revidert nasjonalbudsjett 2019

14. mai 2019

Heidi Cathrine Lørstad, Kari Elisabeth Christiansen, Helene Hval og Heidi Skevik |

Regjeringen har i dag, 14. mai 2019, lagt frem Revidert nasjonalbudsjett 2019. Det er ikke noen betydelige endringer eller større overraskelser, men det er foreslått noen mindre endringer. Vi gir deg en kort oversikt over de viktigste endringene:

 

Merverdiavgiftsområdet 

Merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og bøker

Regjeringen forslår å innføre fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrift og bøker. Forslaget er begrunnet med et ønske om lik behandling av trykte og elektroniske tidsskift og bøker, og tar sikte på å gjøre det nøytralt for en eksisterende tilbyder å gå over til (hel)digital publisering, og at valget av publiseringsform skal være nøytralt for nye tilbydere.

Forslaget innebærer en avveining av hensynet til lik avgiftsbehandling av trykte og elektroniske tidsskrift og bøker, og hensynet til å avgrense fritakene slik at de ikke vil omfatte flere typer publikasjoner enn de som er som er fritatt i dag. Regjeringen forslår å åpne opp for moderate innslag av lyd og bevegelig bilde i de elektroniske publikasjonene, som ikke må endre eller utvide bruksområdet for publikasjonen. Videre forslår regjeringen å fjerne kravet om at det må foreligge en trykt utgave av det elektroniske tidsskriftet. Regjeringen forslår også at strømming og nedlastning av lydbøker skal omfattes av fritaket, på lik linje med någjeldende fritak for tradisjonelle lydbøker.

En norsk næringsdrivende eller offentlig kjøper må ta stilling til om ebøker og elektroniske tidsskrift kjøpt fra utlandet oppfyller vilkårene for fritak. Hvis vilkårene er oppfylt skal det ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel. Er vilkårene ikke oppfylt må kjøper beregne merverdiavgift ved innførsel og deretter vurdere om en har rett til fradrag for samme mva-beløp.

Det er den utenlandske selgeren som er ansvarlig for mva-behandlingen ved salg av elektroniske bøker eller tidsskrift til privatpersoner.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra 1. juli 2019. Forslaget vil fremgå av merverdiavgiftsloven § 6-3 og 6-4.

 

Økning i merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

I revidert nasjonalbudsjett for 2019 foreslår Finansdepartementet å bevilge mer midler til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Økningen i bevilgingen foreslås økt med 105 millioner kroner, slik at posten tilsvarer søknadsbeløpet for 2019. Det legges altså opp til at alle godkjente søknader skal kunne innvilges fullt ut.

 

Skatteforvaltning

Finansdepartementet kan gå til søksmål for å få prøvd om et vedtak fra en skatteklagenemnd bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av ett rettslig spørsmål. Partene i saken er da Finansdepartementet og den aktuelle skatteklagenemnda. Den skattepliktige er ikke part i saken og det er etter lovens ordlyd uklart hvilke konsekvenser en dom i saken vil få for den skattepliktige. Denne adgangen er hittil kun benyttet i saker etter merverdiavgiftsloven.

Finansdepartementet foreslår å endre lovens ordlyd slik at det fremgår at skatteetaten skal endre vedtak overfor den skattepliktige etter avsagt dom selv om det kun er Finansdepartementet og en skatteklagenemnd som er parter i saken. 

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks. Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstav a.  

 

Skatteområdet

Endringer i reglene om renter på restskatt

Etter skattebetalingsloven kan man unngå at eventuell restskatt tillegges et rentetillegg om det betales inn et tilleggsforskudd innen 31. mai i skattefastsettingsåret.

Skatteoppgjøret gir den endelige oversikten over om man har til gode skatt eller om man får restskatt. Forut for skatteoppgjøret har skattemyndighetene gjennomført en foreløpig avregning. Tilleggsforskuddsordningen blir typisk brukt der den foreløpige beregningen viser at man vil få restskatt. Et rentetillegg på restskatten kan dermed unngås dersom angitt beløp (restskatten) innbetales som et tilleggsforskudd innen 31. mai i skattefastsettingsåret istedenfor som restskatt etter at skatteoppgjøret er ferdig.

Sett fra skattemyndighetenes side er ordningen med tilleggsforskudd et viktig og effektivt innkrevingstiltak. Det er bedre at skattyterne betaler skatten frivillig enn at skattemyndighetene bruker ressurser på å kreve det inn. Statistikk viser at det hvert år blir betalt inn relativt store beløp gjennom denne tilleggsforskuddsordningen, og at ordningen blir benyttet av mange.

Fra og med våren 2020 er det opplyst i Revidert nasjonalbudsjett at de fleste skattytere vil få skatteoppgjøret før 31. mai i skattefastsettingsåret. Fristen for å betale tilleggsforskudd vil derfor bli kortere enn i dag. I praksis vil dette bety at skattytere som får skatteoppgjør før 31. mai, vil få innskrenket muligheten til å betale tilleggsforskudd sammenlignet med det som gjelder etter dagens regler. Dette er en utilsiktet virkning av ordningen med tidligere skatteoppgjør.

Etter Finansdepartementets syn bør det fortsatt være slik at skattyter kan slippe rentetillegg dersom tilleggsforskuddet innbetales innen 31. mai. Etter forslaget skal det dermed ikke beregnes rentetillegg dersom skattyter betaler skatten innen 31. mai i skattefastsettingsåret, selv om skatteoppgjøret er ferdigstilt før denne datoen. Departementet presiserer at reglene om rentefri betaling av restskatt og tilleggsforskudd først får betydning der det viser seg at det ordinære forskuddet ikke er tilstrekkelig til å dekke skatten som er fastsatt.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra 1. januar 2020 med virkning for skatteoppgjøret for inntekståret 2019. Forslaget vil fremgå av skattebetalingsloven § 4-7 annet punktum og § 11-5 første ledd nytt fjerde punktum. 

 

Endring av tidspunktet en regner renter fra i saker om refusjon av kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

Departementet foreslår å endre tidspunktet en regner renter fra i saker om refusjon av kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer, og i stedet regne rentene fra 1. juli i det året utbyttet blir utdelt. Etter gjeldende bestemmelser regnes rentene fra det tidspunktet skatten blir betalt til staten.

Endringen vil gjøre saksbehandlingen mye enklere og de utenlandske aksjonærene vil få refundert kildeskatten raskere enn i dag. Etter dagens bestemmelser må Skatteetaten innhente dato for utbetaling fra skatteoppkreveren og regne ut rentene manuelt for hver enkelt refusjonssøknad. Denne saksbehandlingen er veldig ressurskrevende for Skatteetaten og fører til lang saksbehandlingstid.

Refusjon av kildeskatt er aktuelt i de tilfeller der en aksjonær har blitt trukket for mye i kildeskatt. Kildeskattesatsen for utenlandske aksjonærer er i utgangspunktet 25 %, men aksjonærene kan ha krav på lavere sats eller skattefritak i henhold til en skatteavtale eller etter den såkalte fritaksmetoden. Aksjonæren må kreve refusjon senest fem år etter utgangen av det året selskapet hadde frist til å levere den ordinære meldingen om skattetrekk.

Etter gjeldende rett skal utenlandske aksjonærer som mottar utbytte fra norske aksjeselskap og likestilte selskap skal betale kildeskatt til Norge. Skatten fastsettes ved at selskapet som deler ut utbytte leverer en melding om trekk av skatten og hvilken skattesats som er benyttet. Skatten som det trekkpliktige selskapet opplyser om i meldingen utgjør den fastsatte skatten. Trekkplikten innebærer at det utdelende selskapet må holde igjen kildeskatten når utbyttet blir utbetalt, for deretter å melde inn og betale beløpet til skattemyndighetene.

Fra 1. januar 2019 ble dokumentasjonskravene for lavere kildeskattetrekk innskjerpet. Den utenlandske aksjonæren må nå blant annet legge fram dokumentasjon på kravet før skattetrekket blir gjennomført. Tidligere hadde aksjonæren bare plikt til å legge fram dokumentasjonen dersom skattemyndighetene ba om det. På bakgrunn av de nye kravene er det sannsynlig at tallet på refusjonssøknader vil øke.

Den utenlandske aksjonæren har krav på renter dersom refusjonssøknaden innvilges. Renten skal godtgjøre at den skattepliktige i en periode har betalt for mye skatt. Rentesatsen svarer til Norges Bank sin styringsrente det aktuelle året. Slik tidspunktet for renteberegningen er i dag innebærer denne at starttidspunktet for beregningen vil variere for hver enkelt utbytteutdeling ettersom norske selskapet selv kan avgjøre når de skal dele ut utbytte.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra 1. juli 2019 med virkning for vedtak om refusjon som var fattet fra og med denne datoen. Forslaget vil fremgå av skattebetalingsloven § 11-4.

 

Toll- og særavgiftsområdet

På særavgiftsområdet foreslår regjeringen tre endringer.

Engangsavgift for kjøretøy over 20 år fjernes

Regjeringen foreslår at engangsavgift for kjøretøy som er over 20 år fjernes.

Engangsavgift betales ved første gangs registrering av kjøretøy og omfatter de fleste typer kjøretøy, med unntak av tunge lastebiler og busser.

For motorvogner som er 30 år eller eldre betales det ikke engangsavgift ut over vrakpantavgiften.

Å fjerne engangsavgift for alle kjøretøy over 20 år betyr at biler og motorsykler over 20 år fremover kan importeres uten å betale engangsavgift ut over vrakpantavgiften.

Forslaget gjelder ikke kun for biler, men også alle andre kjøretøy som omfattes av engangsavgiften.

Vrakpantavgiften videreføres uendret som i dag.

Endringen vil gjelde fra 1. juli 2019 for kjøretøy som oppnår 20 års registreringstid i 2019.

 

Redusert engangsavgift for motorsykler

Regjeringen foreslår redusert engangsavgift for motorsykler.

Engangsavgift betales ved første gangs registrering av motorsykler. For motorsykler er engangsavgiften basert på CO2-utslipp og slagvolum. Forslaget innebærer at engangsavgiften for motorsykler blir redusert gjennom en kombinasjon av økt innslagspunkt i slagvolumkomponenten og reduserte satser.

Alle satser reduseres med 4 prosent. Videre heves det laveste innslagspunktet i slagvolumkomponenten fra 125 cm3 til 225 cm3. Innslagspunktet på 900 cm3 endres ikke.

Forslaget gir en lettelse i engangsavgiften for motorsykler på om lag 10 prosent i gjennomsnitt. Motorsykler med lav avgift i dag får den største prosentvise lettelsen.

For motorsykler uten registrert utslippsinformasjon er engangsavgiften basert på slagvolum og motoreffekt i tillegg til en stykkavgift. Det blir gjort om lag tilsvarende endringer i avgiften for disse syklene som for motorsyklene med utslippsinformasjon.

Endringen vil gjelde for motorsykler som blir registrert fra og med 1. juli 2019.

 

Redusert alkoholavgift for sider

Regjeringen foreslår redusert alkoholavgift for sider og lignende alkoholvarer fra små bryggeri.

For øl produsert av små bryggerier er det i dag redusert alkoholavgift. Dette gjelder øl over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol.

Avgiftsregelverket for små bryggerier var på høring høsten 2017, der tok blant annet Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF) og Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) til orde for at dagens regler innebærer ulik avgiftsmessig behandling av like typer alkoholvarer.

Regjeringen foreslår nå at ordningen også gjelder for sider og lignende innenfor det samme alkoholintervallet. Endringen trer i kraft fra 1. juli 2019.