This site uses cookies to provide you with a more responsive and personalised service. By using this site you agree to our use of cookies. Please read our PRIVACY POLICY for more information on the cookies we use and how to delete or block them.
  • Revidert nasjonalbudsjett
Blogg:

Viktigste endringer for skatt og avgift i Revidert statsbudsjett 2018

15. mai 2018

Anne Mette Torjussen , Advokat, BDO Advokater |
Bjørn Kleiven , Partner, BDO Advokater |
Helene Aasland , Advokatfullmektig, BDO Advokater |
Kari Elisabeth Christiansen , Advokat, BDO Advokater |
Sven Cato Huseby , Senior Manager, BDO Advokater |
Irene Bredvold Weiby , Advokatfullmektig, BDO Advokater |
Nina Schlytter , Senior Manager, BDO Advokater |

Regjeringen har i dag, 15. mai 2018, lagt frem Revidert nasjonalbudsjett 2018. Det er ikke noen betydelige endringer eller større overraskelser, men det er foreslått noen mindre endringer. Vi gir deg en kort oversikt over de viktigste endringene:

 

Merverdiavgiftsområdet

Unntak fra justeringsplikt i kommunesammenslåing

Departementet foreslår at det innføres et unntak fra plikten til å justere inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven ved overdragelse av kommunale vann- og avløpsanlegg i forbindelse med kommunesammenslåing eller -deling. Uten denne lovendringen, ville sammenslåing eller deling av kommuner og fylkeskommuner ført til plikt og rett til å justere fradragsført merverdiavgift for ny- på og tilbygg og påkostninger av kommunale vann- og avløpsanlegg.

Forslaget har sin bakgrunn i reform av kommunestrukturen i Norge. Unntaket gjelder bare der overdragelsen skjer som ledd i sammenslåing eller deling etter reglene i inndelingsloven. Det er videre bare anlegg som definert i lov om kommunale vann- og avløpsanlegg § 1 annet ledd som er omfattet av forslaget.

I Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det innført et generelt unntak fra plikten til å justere kompensasjon etter merverdiavgiftskompensasjonsloven ved overdragelse av bygg og anlegg i forbindelse med sammenslåing og deling av kommuner.

En praktisk konsekvens av regelverket er at kommunene slipper å utarbeide justeringsavtaler med tilhørende dokumentasjon for å unngå justeringsplikt ved kommunesammenslåingen. Dette gjelder generelt etter merverdiavgiftskompensasjonen, men etter merverdiavgiftsloven bare for vann- og avløpsanlegg. For andre anlegg i kommunenes merverdiavgiftspliktige virksomhet må det fortsatt inngås justeringsavtaler for å unngå justeringsplikt ved sammenslåingen.

Etter både merverdiavgifts- og merverdiavgiftskompensasjon er det foreslått en presisering av konsekvensene av unntakene.  Presiseringen innebærer at rettighetene og pliktene etter justeringsreglene automatisk blir overført til den/de nye kommunene. Det betyr at endringer i bruken etter sammenslåingen fortsatt kan utløse plikt eller rett til justering etter begge lover.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks, med virkning fra 1. januar 2017.

Endringen foreslås inntatt i merverdiavgiftsloven § 9-2 (6)(1) og merverdiavgiftskompensasjonsloven § 16 (2)(2).

 

Fritak for elektroniske tidsskrift

Regjeringen tar sikte på å innføre et fritak for merverdiavgift på elektroniske tidsskrift, slik at trykte tidsskrift som er fritatt for merverdiavgift også kan gis ut i elektronisk format med fritak for merverdiavgift.

Et fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrift må godkjennes av ESA før det kan tre i kraft.

 

Kompensasjon for merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg

For å stimulere til fortsatt satsing på idrettsanlegg vil Regjeringen legge til rette for at alle godkjente søknader om kompensasjon for bygging av idrettsanlegg skal innvilges i 2018.  

 

Fritak for merverdi- og engangsavgift for kjøretøy til reindriftsnæringen 

Finansdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om engangsavgift og forskrift om merverdiavgift. Forslaget innebærer fritak for engangsavgift og fradrag for merverdiavgift for snøscootere og terrenggående motorsykler (ATV) til bruk i reindriftsnæringen. Høringsfristen en 6. juni 2018 og det er varslet at endringene vil bli vedtatt så snart som mulig. Regjeringen har beregnet de økonomiske virkningene fra og med 1. juli 2018.

 

Skatteområdet

Bedre regler for rapportering og skattlegging av naturalytelser

Naturalytelser er andre ytelser enn kontanter som en ansatt får i arbeidsforholdet, og som gir en privatøkonomisk fordel. Slike ytelser skal som hovedregel skattlegges som vanlig lønn, uavhengig av om ytelsen kommer direkte fra arbeidsgiver eller gjennom tredjeparter.

Regjeringen mener det er behov for en klargjøring og forbedring av regelverket, både med hensyn til rapporteringsplikt og skattlegging.

Forslag til forbedringer ble sendt på høring av Skattedirektoratet vinteren 2017 og forslaget til revidert statsbudsjett følger opp denne høringen. Forslaget innebærer en avveining mellom hensynet til å få fastlagt et regelverk som er enkelt å etterleve og hensynet til at godtgjøring for arbeid skal skattlegges som lønn.

  • Rapporteringsplikten:

    Regjeringen foreslår å klargjøre at ansvaret for rapportering mv. av naturalytelser den ansatte mottar i arbeidsforholdet ligger hos arbeidsgiver. Klargjøringen innebærer en presisering av arbeidsgivers ansvar for rapportering også der ytelsen kommer fra en tredjepart dersom denne tredjeparten er en forretningspartner av arbeidsgiver.

     

    Forretningspartner vil omfatte arbeidsgivers kunde og leverandør. I tillegg omfattes andre tredjeparter som arbeidsgiver inngår avtale om kjøp eller salg av varer eller tjenester med. Det vil også være skatteplikt der en ansatt får rabatt fra en tredjepart, dersom arbeidsgiver gir noe tilbake til tredjeparten for at den ansatte skal få rabatten.

     

    Rapporteringsplikten innebærer også plikt til å gjøre forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift.

     

  • Verdsettelse av naturalytelser:

    Det foreslås at det i forskrift fastsettes en hovedregel om at naturalytelser skal verdsettes til den prisen som er allment tilgjengelig i sluttbrukermarkedet (omsetningsverdien). En rekke særregler som i dag gjelder vil oppheves. Dette er regler som har medført fastsettelse av en lavere pris for bl.a. egentilvirkede varer og varer innkjøpt spesielt for ansatte og som har medført at verdien av en gitt vare har variert avhengig av hvilket ledd i omsetningskjeden arbeidsgiver hører til.

For å klargjøre regelverket vil departementet at hovedregelen om verdsettelse til omsetningsverdi skal anvendes i større grad, slik det også ble foreslått i høringen.

De særskilte reglene verdsettelse i forskrift til skatteloven §§ 5-12- og 5-13, som for eksempel gjelde fri bolig i utlandet og firmabil skal fremdeles gjelde.

  • Grense for skattefritak for personalrabatter:

    Regjeringen ønsker å forbedre gjeldende skattefritak for personalrabatter. Gjeldende regelverk bygger på skjønnsmessige kriterier som gjør det vanskelig for arbeidsgivere, ansatte og myndighetene å vite hvor grensen går.

Det foreslås derfor innført en grense for skattefritaket som innebærer at rabatter ikke kan overstige 50 % av markedspris (pris i sluttbrukermarkedet) på varen/tjenesten. Samtidig innføres en øvre beløpsgrense for den samlede verdien av rabatter en ansatt kan ta imot skattefritt i løpet av året gjennomarbeidsforholdet hos en arbeidsgiver.

Det vil bli åpnet for at skattefritaket kan omfatte kjøp av varer og tjenester som omsettes innenfor samme konsern, selv om ikke arbeidsgiverselskapet omsetter alle disse. Beløpsgrense og øvrige vilkår skal da måles for alle konsernselskap samlet.

Det vil ikke legges opp til at det vil være mulig å spare «ubrukt» rabatt innenfor den årlige grensen, til et senere år. Dette var ett av BDOs innspill i høringssvaret, men departementet mener dette vil være for krevende å administrere for arbeidsgiver og myndigheter og vil derfor ikke åpne for en slik mulighet nå.

Kravene om at arbeidsgiver må omsette varen eller tjenesten i sin virksomhet vil fortsatt gjelde, også hvor rabatten ytes av arbeidsgivers kunde eller leverandør.

Det vil bli innført rapporteringsplikt for arbeidsgivere med personalrabattordninger.

  • Skattefritak for gaver i arbeidsforhold:

    Skattefritak for gave ved oppnådd tjenestetid senkes grensen til 20 år, fra 25 år i dag. Etter dette kan slik gave skattefritt mottas etter hvert tiende års tjenestetid. Beløpsgrensen på 8 000 kroner videreføres. Beløpsgrensen på 12 000 kroner for gullklokke med inskripsjon oppheves.

     

    Beløpsgrensen for jubileums- og oppmerksomhetsgaver økes til 4 000 kroner, fra 3 000 kroner. Dette gjelder for gaver når mottaker gifter seg, fyller 50 år og deretter runde år, når mottakeren slutter etter minst 10 år i bedriften eller går av med pensjon, og når bedriften har bestått i 25 år eller i et tall som er delelig med 25.

     

    Den årlige grensen for andre gaver («julekurven», sommergave mv.) videreføres uendret. Grensen er på 1000 kroner og gjelder for summen av andre gaver enn de som ansatte kan ta imot ved jubileum og lang tjenestetid.

     

    Beløpsgrensene vil gjelde samlet for alle gaver en ansatte mottar i arbeidsforholdet uavhengig av om de kommer direkte fra arbeidsgiver eller fra en tredjepart.

     

    Vilkåret om at skattefriheten er betinget av at den ansatte får gaven som ledd i en generell ordning i bedriften, videreføres. Dette gjelder ikke om gaven kommer fra en tredjepart.

Skattefritak for premier inntil 2 500 kroner for forslag til forbedringer i arbeidsgivers bedrift oppheves.

 

  • Skattefritak for overtidsmat:

    Det foreslås innført skattefritak for arbeidsgivers dekning av et måltid for ansatte som arbeider minst 10 timer sammenhengende. Departementet vil fastsette en beløpsgrense i tilknytning til statsbudsjettet for 2019.

Samtidig vil det bli gjort endringer i forskrift om takseringsregler § 1-3-6 om rett til fradrag for ikke-legitimerte merkostnader for kost ved fravær fra hjemmet i 12 timer eller mer (92 kroner 2017). Denne bestemmelsen innebærer at arbeidsgiver kan utbetale ikke-legitimerte matpenger skattefritt på samme vilkår. Flere har i høringsrunden pekt på at dette i realiteten er et lønnstillegg som bør skattlegges. Departementet er enig i dette og vil oppheve denne forskriftsbestemmelsen med virkning for inntektsåret 2019.

  • Skattefritak for fri avis:

    I utgangspunktet er arbeidsgivers dekning av avis levert hjem, dekning av privat utgift. Departementet vil innføre en regel om skattefritak i forskrift til skatteloven. Ansatte som har et «tjenstlig behov» for en eller flere aviser eller nyhetstjenester på grunn av sitt arbeid, skal etter denne regelen kunne få disse dekket skattefritt av arbeidsgiver. Vilkåret om at den ansatte må holde eget abonnement på dagsavis oppheves.

     

  • Matkuponger:

    Skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til matkuponger i forskrift til skatteloven § 5-15-6 oppheves.

     

  • Skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til barnehage:

    Skattefritaket i forskrift til skatteloven § 5-15-5 oppheves. Departementet viser til at ordningen med bedriftsbarnehager og barnehageplasser delfinansiert med støtte fra bedrifter fylte en funksjon i en periode da det var mangel på barnehageplasser, særlig for å bidra til etablering av nye barnehageplasser. I dag er det tilnærmet full barnehagedekning, og ordningen kan derfor ikke lenger regnes for å fylle samme funksjon som tidligere. Ordningen gir en skattefordel for arbeidsgivere og ansatte som kan innrette seg slik at de blir omfattet av skattefritaket. Departementet viser til at bedriftsbarnehager kan videreføres evt. at de ansatte betaler maksimalpris og evt. tillegg for mat og aktiviteter. Ordninger med tilskudd til annen barnehage kan videreføres ved at arbeidsgiver rapporterer tilsvarende fordel som skattepliktig fordel for den ansatte.

     

Det foreslås at endringene skal tre i kraft per 01.01.2019 med virkning for rapportering for inntektsåret 2019.

Regjeringen vil i Statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til fastsetting av beløpsgrensen for skattefrie personalrabatter og satsen for skattefri overtidsmat.

Avklaring av hvem som har plikt til å rapportere mv. når ansatte får ytelser i arbeidsforholdet via tredjeparter, skal skje gjennom lovendring. Øvrige endringer kommer i forskrift.

Det vises til forslag til endring av Skattebetalingsloven § 5-4(1), Skatteforvaltningsloven § 7-2(2).

 

Varslede endringer i dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

Etter skatteloven § 10-13 skal utenlandske aksjonærer som mottar utbytte fra et norsk aksjeselskap, betale kildeskatt. I utgangspunktet er kildeskattesatsen 25%. Satsen skal reduseres dersom dette følger av skatteavtale eller fritaksmetoden.

Skatten fastsettes ved at det utdelende selskapet gir skattemyndighetene melding om trekk av skatten. Utdelende selskap har trekkplikt og innbetalingsplikt, og kan holdes ansvarlig for uriktig innbetaling. Den utenlandske aksjonæren kan på sin side søke refusjon av skatten dersom trekket er uriktig.

Utdelende selskap har bare anledning til å trekke redusert kildeskatt når selskapet er kjent med at den reelle eieren av det mottatte utbyttet har krav på slik redusert sats. 

Ved innføringen av skatteforvaltningsloven ble det foreslått nye dokumentasjonskrav for at utenlandsk aksjonær skulle ha rett til et lavere kildeskattetrekk. I hovedsak gikk dette ut på at aksjonæren i forkant måtte dokumentere skattemessig bosted og at vedkommende var reell eier av det mottatte utbyttet. For juridiske personer var det i tillegg et krav om forhåndsgodkjenning av norske skattemyndigheter. Av ressurshensyn, både for myndighetene og enkelte aksjonærer, ble iverksettelsen av disse reglene utsatt til 1. januar 2019.

Departementet har etter en ny vurdering av ressurs- og kostnadsforhold kommet til at det er behov for ytterligere endringer i dokumentasjonsreglene. Departementet signaliserer at reglene om redusert kildeskatt bør bygge på et prinsipp om at dokumentasjonen må foreligge før utdeling av utbyttet finner sted. Skattedirektoratet er allerede gitt oppdraget om å foreslå endringer i dokumentasjonsreglene. Etter planen skal forslaget sendes på høring i juni 2018.

 

Enklere regler for utenlandske arbeidstakere

Formålet er å innføre enklere regler for skattlegging av personer som er bosatt i utlandet, men som arbeider i Norge. Ordningen vil i hovedsak gjelde utenlandske arbeidstakere med kortvarig opphold i Norge. Forslaget går ut på at:

  • Lønnsinntekter skattlegges etter en bruttometode med en fast sats. Det er foreslått at satsen skal settes til 25 % i 2019.
  • Skattyter får ikke fradrag i skattegrunnlaget eller i utregnet skatt.
  • Skatten fastsettes fortløpende gjennom arbeidsgivers skattetrekk og etterfølgende melding til Skatteetaten.
  • Skatteyter skal ikke levere skattemelding for inntekter som omfattes av ordningen.
  • Brutto arbeidsinntekt (lønnsinntekt og skattepliktige trygdeinntekter) er et eget skattegrunnlag, og skal ikke samordnes med andre grunnlag.
  • Skatteyter som blir bosatt i Norge vil kunne beskattes etter denne ordningen ut dette året.
  • Personer med næringsinntekt kan ikke inngå i ordningen.
  • Skattyter som har årlige inntekter over trinn 3 i trinnskatten, vil ikke kunne omfattes av ordningen. De som tjener over dette taket, skal skattlegges etter de ordinære regler.
  • Ordningen er frivillig, slik at skattyter kan velge å bli skattlagt etter de ordinære regler.

De nye reglene vil gjøre skattleggingen av denne gruppen enklere. Skatteetaten har vist til at det gjøres mye feil i forbindelse med skattleggingen og arbeidet er svært ressurskrevende.

Departementet foreslår at endringene i skatteloven, skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven skal tre i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2019.

 

Endring i overgangsregelen for aksjesparekonto

Aksjesparekonto ble innført fra og med 1. september 2017. Aksjeparekonto skal gjøre det enklere for småsparere å investere i aksjer og aksjefond, og vil gi eiere av verdipapirer større frihet ved at tidspunkt for skattlegging av gevinst ved realisasjon utsettes.

Det ble etablert en overgangsordning hvor personlige skattytere å kunne gjøre innskudd av aksjer og fondsandeler til aksjesparekonto med skattemessig kontinuitet frem til utgangen av 2018. Personlig skattyter kan dermed skyte inn børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond til aksjesparekonto – uten at dette utløser realisasjonsbeskatning. Overgangsordningen innebærer at inngangsverdien forblir uendret, samtidig som ubenyttet skjerming tilknyttet overførte aksjer og andeler etter overføring skal regnes som ubenyttet skjerming tilknyttet aksjesparekontoen.

Overgangsreglene kan benyttes til å realisere aksjer med negativ inngangsverdi uten at denne skattlegges i forbindelse med realisasjonen, eller når midlene tas ut av kontoen. Departementet bruker følgende eksempel for å beskrive situasjonen:

Aksjonæren overfører en aksje med negativ inngangsverdi på 50 og verdi på 100 til en aksjesparekonto. Overføringen skjer etter overgangsreglene og utløser ikke skatt. Innskuddet på kontoen settes inngangsverdien på aksjen. Dette medfører at aksjonæren får et negativt innskudd på 50. aksjonæren selger aksjen for 100 og tar midlene ut fra kontoen. Uttaket på 100 blir skattlagt som aksjeinntekt. Den negative inngangsverdien blir stående som et negativt innskudd på den tomme aksjesparekontoen og blir først skattlagt når kontoen avsluttes.

Dette mener departementet er uheldig og foreslår derfor at negative inngangsverdier skattlegges når aksjene blir overført til aksjesparekontoen. Det legges til grunn at aksjonærens innskudd i slike tilfelle vil være null.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra 26.april 2018. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 10-21.

 

Endring i reglene om beregning av gevinst og tap ved gavesalg av aksjer mm.

Den 1. januar 2016 ble det innført regler om oppjustering av aksjeutbytte og –gevinst. Bakgrunnen for regelen var en nedjustering av skattesatsen på alminnelig inntekt. Oppjusteringsregelen sikret da at marginalskatten på utbytte ikke ble redusert, men holdt på samme nivå som tidligere.

Skatteloven § 10-33 tredje ledd om skattemessig kontinuitet ved gavesalg av aksjer og andeler, ble samtidig endret tilsvarende. Endringen medførte at inngangsverdien hos mottaker skulle korrigeres for oppjustert gevinst/tap, og ikke faktisk gevinst/tap hos giver. En slik utregning av inngangsverdi blir feil. Dette kan være både til skattyters gunst og ugunst.

Departementet foreslår derfor at skatteloven § 10-33 tredje ledd endres slik at det er givers gevinst/tap uten oppjustering som blir lagt til/trukket fra mottakers inngangsverdi.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. Endringen vil fremgå av ny ordlyd i skatteloven § 10-33 tredje ledd.

 

Overføring av oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet

Siden den nye organiseringen av Skatteklagenemnda ble etablert i 2016 har det oppstått betydelige restanser av ubehandlede klager. Dette medfører lang saksbehandlingstid. For å redusere saksbehandlingstiden har departementet foreslått følgende:

  • Klagebehandling vedrørende vedtak om tvangsmulkt og forsinkelsesgebyr etter a-opplysningsloven legges til Skattedirektoratet.
  • Klager om fastsetting av skatt på inntekt og formue, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift hvor den samlede skattemessige virkningen av det som er påklaget er mindre 25 000, skal behandles av Skattedirektoratet. Saker av prinsipiell interesse skal fortsatt behandles av Skatteklagenemnda.
  • Klager om skattebegrensning ved liten skatteevne overføres til Skattedirektoratet.
  •  

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 1. august 2018. Forslaget vil fremgå av a-opplysningsloven §§ 10 og 11 og skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd.

 

Justering i kravet til sekundær rapporteringsplikt for Land-for-land-rapportering til skattemyndighetene

I henhold til tiltak 13 i OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project (BEPS) skal multinasjonale konsern med konsolidert omsetning på mer enn 750 millioner euro levere inn en årlig land-for-land rapport til skattemyndighetene. I Norge følger rapporteringsplikten av skatteforvaltningsloven § 8-12.

Morselskapet i det multinasjonale konsernet er pålagt den primære rapporteringsplikten gjennom levering av land-for-land rapporten til skattemyndighetene i det land selskapet er hjemmehørende. Deretter skal rapporten utveksles med skattemyndighetene i de land konsernet har virksomhet. Slik utveksling skjer med grunnlag i inngåtte avtaler om automatisk utveksling av rapporter.

Norsk lovgivning bygger på at myndighetene kan kreve sekundær rapporteringsplikt fra det norske selskapet dersom morselskapet hører hjemme i en skattejurisdiksjon som ikke har inngått avtale om automatisk rapportutveksling med Norge. Denne regelen er noe videre enn den minimumsstandard tiltakspunkt 13 i BEPS legger opp til.

På denne bakgrunn foreslår departementet at et norsk selskap bare får sekundær rapporteringsplikt dersom morselskapet i konsernet er hjemmehørende i et land som har inngått avtale med Norge om utveksling av informasjon, men som ikke har avtale som åpner for automatisk rapportutveksling til skattemyndighetene.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2018 eller senere. Forslaget vil fremgå av skatteforvaltningsloven § 8-12 andre ledd bokstav b.  

 

Toll- og særavgiftsområdet

Endring av engangsavgiften for ladbare hybridbiler

I Nasjonalbudsjett 2018 ble det vedtatt at engangsavgiften for ladbare hybridbiler fra 1. juli 2018 skal differensieres etter elektrisk rekkevidde. Regjeringen foreslår nå at ladbare hybridbiler må de ha minst 50 km elektrisk rekkevidde for å oppnå maksimalt fradrag i engangsavgiften. Kjøretøy med kortere elektrisk rekkevidde får et forholdsmessig fradrag. Forslaget er foreslått gjeldende fra 1. juli 2018.

 

Redusert alkoholavgift for små bryggerier

Regjeringen foreslår å redusere alkoholavgiften på øl for småbryggerier. Forslaget gjelder for øl med volumprosent alkohol på over 3,7 til og med 4,7. Forslaget gjelder omsetning inntil 200 000 liter øl. Regjeringen foreslår at endringen skal tre i kraft fra det tidspunktet departementet bestemmer og har beregnet de økonomiske virkningene for en ikrafttredelse fra 1. juli 2018.

 

Annet

Tilgang til opplysninger underlagt taushetsplikt i Folkeregisteret

Ny folkeregisterlov trådte i kraft 1.oktober 2017. som følge av den nye loven må hjemmel for utlevering av opplysninger fra folkeregisteret som er omfattet av taushetsplikt fremgå av regelverket for de ulike saksområdene. På flere områder ble det derfor vedtatt endringer i en rekke lovverk for å sikre tilgang til taushetsbelagte opplysninger da folkeregisterloven ble vedtatt. For å sikre fortsatt tilgang til opplysninger på områder som ikke var omfattet da folkeregisterloven ble vedtatt, foreslår departementet endringer i følgende lover:

  • Barnehageloven § 22 a, opplæringsloven § 15-9 og friskoleloven § 7-8
  • Lov om Statens pensjonskasse § 45 a, lov om pensjonstrygd for sjømenn § 21 nr. 1 andre ledd, lov om pensjonstrygd for fiskere § 29 andre ledd og lov som sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 43 tredje ledd.
  • Lov om utenrikstjenesten § 14
  • Lov om utenlandske skilsmisser § 6, barneloven § 85 a, ekteskapsloven § 29 a og gjeldsordningsloven § 7-9
  • Pasientskadelova § 10 a
  • Gravferdsloven § 23 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra 1.oktober 2018
  • Eierseksjonsloven § 13 og matrikkellova § 22. Endringen i eierseksjonsloven trer i kraft straks.
  • Skatteforvaltningsloven § 7-9 og a-opplysningsloven § 10-5

Departementet foreslår at endringene i barnehageloven, opplæringsloven, friskolelova, lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere arbeids- og velferdsforvaltningen og gravferdslova trer i kraft fra 1.oktober 2018, mens øvrige endringer skal tre i kraft straks.

Endring av fødselsnummer ved spedbarnsadopsjoner

Ved innføring av ny folkeregisterlov falt hjemmelen til å tildele nytt fødselsnummer bort i forbindelse med anonyme spedbarnsadopsjoner. Departementet foreslår derfor en endring i folkeregisterloven slik at det fremdeles kan tildeles nytt fødselsnummer til barnet i forbindelse med anonyme spedbarnsadopsjoner.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks. Forslaget vil fremgå av folkeregisterloven § 2-2 tredje ledd.

 

Omtalesaker

Grunnrenteskatt i havbrukssektoren

Regjeringen varsler om at den vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret, med innføring fra 2020. Utredningen baseres på modellen for grunnrenteskatt på vannkraft.