• Endring av aksjeloven § 3-8: Forenklet saksbehandling og fortsatt ugyldighetsbestemmelse
Blogg:

Endring av aksjeloven § 3-8: Forenklet saksbehandling og fortsatt ugyldighetsbestemmelse

28. juni 2019

Nærings- og fiskeridepartementet la 21. juni 2019 frem et forslag til lovvedtak med endringer av aksjeloven § 3-8.

Det ble tidligere i år sendt et høringsforslag fra departementet 31. januar 2019, med høringsfrist 16. mars 2019, som følge av gjennomføring av EU-direktiv 2017/828 i norsk rett. Vi har omtalt høringsnotatet i et tidligere blogginnlegg.

I forslaget går departementet bort fra flere av endringer som ble foreslått 31. januar i år. For aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper foreslås det å beholde aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8, men med enkelte endringer.

Vi vil omtale endringene i aksjeloven § 3-8 nærmere nedenfor.


Dagens lovbestemmelse

Dagens bestemmelse oppstiller saksbehandlingsregler og vilkår for gyldighet for aksjeselskapers avtaler med nærstående. Etter dagens regler skal avtaler inngått mellom selskapet og selskapets aksjeeiere, eller medlemmer av selskapets ledelse med mer som overstiger ti prosent av selskapets aksjekapital, godkjennes av generalforsamlingen.

I tillegg skal styret utarbeide en redegjørelse for avtalen. Redegjørelsen skal bekreftes av revisor før den sendes til Foretaksregisteret for kunngjøring. Deretter skal redegjørelsen godkjennes av generalforsamlingen. Først når avtalen er godkjent av generalforsamlingen, er den bindende for selskapet. Godkjenner ikke generalforsamlingen avtalen, skal ytelsene tilbakeføres.

Noen typer avtaler er unntatt fra bestemmelsen. Det gjelder blant annet avtaler som inngår i selskapets ordinære drift og er inngått på markedsmessige vilkår, avtaler der vederlaget selskapet skal yte utgjør mindre enn 50 000 kroner, avtaler om godtgjørelse til selskapets ledelse, og avtaler om kjøp av verdipapirer til offentlig kursnotering.


Om lovforslaget

Det foreslås følgende endringer av dagens aksjelov § 3-8:
•    Kompetanse til å godkjenne avtaler skal tillegges styret, og skal ikke lenger måtte godkjennes av generalforsamlingen for å være gyldige.
•    Terskelverdien endres fra 10 % av selskapets aksjekapital til 2,5 % av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap.
•    Det stilles utvidet krav til dokumentasjon i form av en erklæring i tillegg til styrets redegjørelse om avtalen.
•    Redegjørelsen skal sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse uten opphold.
•    Minsteterskelen for avtaler som unntas foreslås økt til 100 000 kroner.
•    Ved brudd på bestemmelsen blir avtalen bare ugyldig dersom medkontrahenten ikke var i aktsom godtro.


Dette innebærer at øvrige krav og vilkår etter dagens bestemmelse videreføres, herunder revisors bekreftelse av styrets redegjørelse, og at det sendes melding om avtalen til Foretaksregisteret.


Vår vurdering av lovforslaget

Departementet har i forslaget opprettholdt en av endringene som ble foreslått tidligere i år, ved at terskelverdien for når avtaler vil være omfattet av lovbestemmelsen skal bero på en prosentandel av balansesummen, og ikke aksjekapitalen. I tillegg økes beløpsgrensen fra 50 000 til 100 000 kroner. Dette er etter vår vurdering en fornuftig endring som medfører at færre avtaler må behandles etter reglene, samtidig som hensynene bak bestemmelsen ivaretas.

I høringsnotatet var det foreslått at bestemmelsen skulle være en informasjonsbestemmelse. Vi mener høringsforslaget innebar en endring i riktig retning, men departementet står fast ved at bestemmelsen fortsatt skal være en gyldighetsbestemmelse. Avtalen vil imidlertid bare være ugyldig dersom medkontrahenten ikke var i aktsom god tro. I slike avtaleforhold skal det ofte mye til for at medkontrahenten kan påberope seg ugyldighet, sett i sammenheng med at bestemmelsen gjelder for nærstående som gjerne er involvert i selskapet på en eller annen måte.

Det at avtalen kun skal behandles av styret og ikke lenger må godkjennes av generalforsamlingen, vil i selskaper med mange aksjonærer innebære vesentlig mindre administrasjon, mens i selskaper der styremedlemmene også er aksjonærer i selskapet, vil det i prinsippet kun innebære at man slipper å signere på et ekstra dokument.

Lovforslaget gjør det noe mer oversiktlig, og er muligens enklere å forholde seg til med hensyn til hvilke avtaler som er omfattet sammenholdt med dagens regler, men om det i realiteten innebærer noen forenkling av dagens regelverk, er vi ikke sikre på. Etter lovforslaget stilles det ytterligere dokumentasjonskrav for avtalen, ved at det i tillegg til en redegjørelse som skal bekreftes av revisor, skal utarbeides en erklæring av styret.

Ettersom revisors bekreftelse av redegjørelsen fortsatt skal foreligge ved styrets behandling av avtalen, vil styrets ansvar i forbindelse med nærståendeavtaler ikke kunne antas å medføre noen endring av betydning.

 

Du kan lese lovforslaget i sin helhet på regjeringens nettsider