Blogg: Nytt lovforslag om bærekraftsrapportering – hva betyr det for din virksomhet?

Verdipapirlovutvalget har levert sin utredning om innføring av EUs CSRD-direktiv i Norge. Lovforslaget innebærer at mange flere bedrifter får langt mer omfattende bærekraftsrapportering, og denne blir i større grad sidestilt finansiell rapportering. Innføringen av regelverket vil skje i samme takt i Norge som i EU. 

Verdipapirlovutvalget leverte sin utredning om nasjonal gjennomføring av nye europeiske regler om bærekraftsrapportering (CSRD) til Finansdepartementet 22.mai. Du finner utredningen her.  

Vi oppsummerer noen av hovedpunktene i NOU-en om gjennomføring av CSRD-direktivet i Norge:  

 

Hva er formålet med CSRD? 

Formålet med CSRD er å legge til rette for en grønn omstilling i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs «Green Deal». Direktivet tydeliggjør og utfyller dagens regelverk om ikke-finansiell informasjon, slik vi kjenner kravene gjennom regnskapsloven § 3-3a og § 3-3c. CSRD bygger på og reviderer kravene knyttet til ikke-finansiell rapportering og erstatter blant annet Non-Financial Reporting Directive («NFRD»), samtidig som det utvider rekkevidden av regnskapsloven § 3-3 c. Det er estimert at ca. 2 200 norske foretak treffes av reglene direkte, men flere vil bli berørt indirekte som følge av at de er en del av kunde- og leverandørkjeden til foretak med rapporteringsplikt. Les mer om CSRD her

 

Ikke enighet om hvilke foretakstyper som skal omfattes 

Utvalget foreslår at kun aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, banker, kredittforetak og forsikringsforetak skal få krav om rapportering. Utredningen viser at det ikke er enighet i utvalget, og at et mindretall av utvalget går inn for at også andre foretakstyper som i dag er regnskapspliktige etter regnskapsloven også skal omfattes. Det vil eksempelvis være foretakstyper som foreninger, stiftelser, samvirkelag og statsforetak som er definert som store. 

 

Bærekraftsrapporteringen som en del av styrets årsberetning

Foretakene som må rapportere, får krav om å gi informasjon i styrets årsberetning. Informasjonen skal hjelpe brukerne av rapporten til å forstå hvordan foretaket påvirker den bærekraftige utviklingen, men også hvordan bærekraftige omstillingen gir risikoer og muligheter for virksomheten. Dette kalles dobbel vesentlighet og er et grunnleggende konsept i det nye direktivet. 

Det skal gis beskrivelse av foretakets forretningsmodell og strategi, tidsbestemte mål, rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold og deres kompetanse for å kunne ivareta denne rollen. Videre skal det opplyses om retningslinjer, incentivordninger, aktsomhetsvurderinger og de viktigste risikoene knyttet til bærekraft. 

 

Innføringen av rapporteringskravet vil skje trinnvis

De nye reglene gjøres gjeldende for de største foretakene av allmenninteresse først. Fra og med regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025) skal store foretak av allmenn interesse med flere enn 500 ansatte rapportere. Fra og med regnskapsåret 2025 (rapportering i 2026) skal alle store foretak – både noterte og unoterte - rapportere. 

Små og mellomstore noterte foretak får rapporteringsplikt fra og med 2026 (rapportering i 2027). Disse foretakene får anledning til å beslutte å ikke ta inn bærekraftsrapportering i sin årsberetning for regnskapsår som starter før 1.januar 2028. 

 

Krav om ekstern bekreftelse 

I lovforslaget er det også et krav til attestering av bærekraftsrapporteringen fra en ekstern part. Formålet er å sikre tillit til at bærekraftsrapporteringen oppfyller gjeldende lovkrav og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. I første omgang er det foreslått at det skal attesteres med moderat sikkerhet frem til EU-kommisjonen har vedtatt standarder for attestasjon av bærekraftsrapportering med betryggende sikkerhet, senest i 2028. 

 

Reglene innføres i Norge med samme takt som i EU

NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering er nå sendt på høring med frist 4.september 2023. Finansdepartementet tar sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget i tide til at de nye reglene innføres i Norge i samme takt som i EU. 

 

Begynn arbeidet med rapporteringen nå

De nye rapporteringskravene vil kreve mye av foretakene fremover. Det vil være viktig å sette en tydelig fremdriftsplan som er forankret i ledelsen. Vi anbefaler at dere begynner arbeidet med en dobbelt vesentlighetsanalyse for å få innsikten i hva dere skal rapportere på. Klimaregnskap vil være obligatorisk for alle foretak som får rapporteringsplikt og vil være et godt utgangspunkt for å få en forståelse for hva bærekraftsrapporteringen vil kreve av datainnhenting, systemer og gode prosesser for internkontroll. Les også om 7 oppgaver som gjør deg klar for CSRD-rapportering

Vil du vite mer om hvordan vi i BDO kan være en relevant rådgiver for deg som blir rapporteringspliktig? Se mer om bærekraftsrapportering her.